I BT mandag 27.09.10 er det et oppslag om næringslivets krav om "mer bybane". Dette er et godt forståelig krav. Samtidig kreves det betydelige midler til også annen kollektivtrafikk enn utbygging av bybanen, f.eks. tiltak for at bussene skal komme raskere fram. Fylkeskommunen har hovedansvaret for utviklingen av kollektivtrafikken. Dagens kollektivtrafikk i Bergen er alt for dårlig. Det kreves derfor betydelige nye midler både til investeringer og drift.
Byrådet avskriver i BT ansvar for bybanen, og i realiteten annen kollektivtrafikk. Monica Mæland sier at "fylkeskommunen og staten er bare nødt til å fortsette forlengelsen av Bybanen". Monica Mæland hever seg over at Byrådet kan ha et ansvar for å gi bidrag til at fylkeskommunen kan løse sin oppgave. Dette er for Venstre uforståelig. Kommunen har et ansvar for å ivareta innbyggernes ve og vel. Det gjelder også trafikkavvikling.
Venstre er helt enig i at staten må yte betydelig større midler til både Bybanen og annen kollektivtrafikk i Bergen. Oppgaven er imidlertid så stor at det også vil kreve lokal finansiering i betydelig omfang. Staten har også vært tydelig på at økte midler er knyttet til tiltak som skal redusere biltrafikken. Det er her Byrådet foretar sin ansvarsfraskrivelse. Økte lokal og statlige midler er avhengig av lokal tilslutning til trafikkdempende tiltak. Både såkalte tidsdifferansierte bompengesatser og en mer direkte køprising vil ganske sikkert kunne utformes slik at de blir akseptert som trafikkdempende tiltak. I denne sammenheng er det fristende å si at navnet skjemmer ingen.
Monica Mæland sier og at køprising vil "vil redusere trafikken og dermed kunne gi lavere bompengeinntekter. Redusert biltrafikk vil øke de statlige midlene. Monica Mælands bekymring for redusert biltrafikk, og dermed mindre inntekter fra bompenger er derfor ganske unødvendig. For øvrig — målet er jo at langt flere skal bruke buss og bane, og at biltrafikken skal reduseres. Dette til glede for miljøet, og for at vi alle skal komme raskere fram. Det siste gjelder da også nødvendig næringstrafikk, og foreldre som har bruk for bil for å få dagen til å gå opp.