Oslo bystyre, onsdag 29. september 2010
Ordfører
Alle osloelever skal ha en skoledag fri for mobbing, vold og rasisme. Det er ingen uenighet om dette og det brukes derfor betydelige ressurser i skolen på å sikre at dette også er situasjonen i hverdagen.
De som har fulgt osloskolen gjennom 10 — 20 år, vil vite at vi i perioder har hatt tøffe tak både når det gjelder vold, mobbing og rasisme. Dette er definitivt ikke det område der noen kan stå frem og si at “alt var bedre før”. Det er i tilfelle ikke sant. Da vi innførte begrepet “Oxlo” for omkring 10 år siden så var det nettopp fordi vi hadde strømninger i ungdomsmiljøene som gjorde det nødvendig for kommunen å lage en handlingsplan mot “nazisme, rasisme og intoleranse” som det het den gang. Det var et behov for å si tydelig fra om at alle elever hadde krav på respekt uavhengig av etnisk eller religiøs bakgrunn eller seksuell legning som stadig var et ganske vanskelig tema for 10 år tilbake.
Jeg tror uten videre på de foreldre og elever som forteller at elever med jødisk bakgrunn opplever ulike former for trakassering. I Venstre vil vi uten nøling stå opp for disse elevene og være krystallklare på at dette er ikke akseptabelt. Vi forventer at når slike situasjoner meldes inn, så vil skolesamfunnet — både lærere og ledelse, håndtere dem i henhold til dagens regler. Det må være selvsagt at elever med jødisk bakgrunn f eks ikke skal bære belastningen med at det til tider pågår en heftig debatt omkring Israels rolle i Midt-Østen. Like selvsagt er det at antisemittisme ikke skal ha grobunn i skolen. Finner man slike holdninger, må de, for å si det bokstavelig, rykkes opp med roten.
Men så må det legges til at dette prinsippet skal gjelde alle. Ingen elever skal bære belastningen for det som skjer i andre deler av verden. Barn skal aldri påføres ansvar for voksnes handlinger. Å gjøre dette tydelig, er en oppgave som alltid må ha bred plass i vår internasjonale skole. I dag har osloskolen elever fra over 100 land. Mange av disse elevene kommer nettopp fra områder som ligger i konflikt, og iblant reguler krig, med naboland. Når elevene likevel samarbeider så godt som de gjør i skolen, er det fordi vi har lærere og skoleledere som har utviklet en betydelig kompetanse nettopp når det gjelder å håndtere tilløp til rasisme, vold og intoleranse. Vi skal være glad for det og stolte over lærerne våre.
Men det betyr på ingen måte at vi skal slå oss til ro. Byråden signaliserer opptrapping av arbeidet mot mobbing og rasisme og han har støtte for det i et enstemmig bystyre. Det er fint med handlingsplaner og store og synlige tiltak, men får jeg gi et råd til våre lærere så er det også å holde fokus på de mer dagligdagse hendingene. Det er mange elever som til tider føler seg små og mindreverdige i skolegården. Den daglige mobbingen som disse blir utsatt for, behøver ikke ha rasistiske overtoner, men den er like alvorlig for det. Men kanskje ikke alltid like lett å se.