Som en av dessverre få tilhørere under 35 år på et godt besøkt folkemøte, er jeg opptatt av de lange linjene i politikken. Hva som blir utfordringene for Fredrikstad på lang sikt, og hva vi må gjøre i dag for å møte disse utfordringene offensivt. Slike problemstillinger hever seg ofte over ren partipolitikk, og i hvert fall over blokkpolitikk hvor det i dag er nesten rent magisk at enten "de blå" eller "de rød-grønne" har fasitsvaret på en samfunnsutfordring. Ingen enkeltperson, enkeltparti eller blokk har monopol på de gode løsningene for Fredrikstad-samfunnet. De gode løsningene finnes i brytningen av meninger mellom byens befolkning, organisasjoner og partier.
For å få til en slik langsiktig politisk nytenking, kreves det at politikere lytter mer til folk, og at partiene samarbeider mer tverrpolitisk. I dagens bystyre har vi nærmest en fastlåst situasjon hvor man har blitt så opptatt av blokkene at det går på bekostning av de gode politiske løsningene for folk i Fredrikstad. Et konkret forslag til å forbedre samarbeidet er at det blir sedvane at leder- og nestlederverv i bystyrets komiteer fordeles til alle partier, og ikke bare til et gitt politisk flertall. Da vil alle politiske partier i bystyret bli ansvarliggjort, og det vil føre til bedre grunnlag for samarbeid og gode løsninger på lang sikt.
Fredrikstad har flere store utfordringer å gyve løs på. Det å heve nivået på Fredrikstad-skolen er en utfordring som burde vekke tverrpolitisk engasjement. Resultatene må forbedres, kampen mot frafall må starte tidlig og samarbeidet mellom skole og hjem må bli enda bedre. I en by hvor for mange faller utenfor, blir det ekstra viktig at skolen er så god at alle barn får like muligheter til å lykkes. Fortsetter vi som samfunn å reprodusere sosial ulikhet, vil Fredrikstad stå på stedet hvil når det kommer til levekår. Det viktigste verktøyet for å bekjempe dette er en god skole. Det viktigste for en god skole er gode lærere. Hvor er den tverrpolitiske planen for å løfte kompetansen til våre lærere?
"Miljøbyen" Fredrikstad er en annen utfordring som krysser partilinjene. Trafikksituasjonen og kollektivtilbudet må bedres radikalt. Folk må ta styringen tilbake over byutviklingen, og kommunens virksomhet må bli helt klimanøytral. Miljøsaken er ingen nisjesak. God miljøpolitikk er god næringspolitikk, bra for folkehelsen, og ikke minst avgjørende for at våre barn og barnebarn skal få samme muligheter som vi har fått. Problemet i dag er ikke antall miljøplaner som bystyret produserer. Problemet er at de ikke følges opp med nok midler. Det å ikke gjennomføre en omstilling til et mer miljøvennlig samfunn i dag, vil gjøre det mye dyrere å gjøre det i fremtiden. Hvor er de tverrpolitiske forpliktelsene til å ikke bare bruke ord, men penger på miljøsaken?
En tredje utfordring er hvordan vi skal få råd til å tilby befolkningen nok og gode helse- og omsorgstjenester i de kommende årene. De som faller utenfor må fanges opp tidligere, og hjelpes lengre for å unngå tilbakefall. Rusproblematikk som kilde til mye ulykke må håndteres på en mye bedre måte enn i dag. I eldreomsorgen må det tenkes helt nytt rundt hvordan seniorer skal få et tilpasset tilbud innefor stadig strammere budsjetter. Fredrikstad må ikke komme i den situasjonen at vi plutselig står midt i eldrebølgen og ikke har nye måter å gi helse- og omsorgstjenester på. Hvor er den tverrpolitiske enigheten om å tenke nytt og kreativt i velferdspolitikken?
Om byen vår og de ulike partiene ikke tar inn over seg i dag disse felles utfordringene, vil vi havne i bakleksa i fremtiden. Samarbeid og dialog skaper løsninger som fungerer på lang sikt. Fredrikstad må ikke bli byen som alltid var for sent ute.
Per E. Braseth-Ellingsen
Leder Fredrikstad Venstre