Lokale stortingsrepresentanter for dagens regjeringsparti har stadig skrytt av hvor mye penger kommunene får til ditt og hint. De sier sjelden noe om økningen i utgiftene (lønns- og prisstigning) som overstiger økningen i inntektene. Det er under Stoltenberg underdekningen i kommuneøkonomien har satt ny rekord.
Når de samme regjeringspartiene ønsker å låse pengene til enkelttiltak, betyr det at kommunene ikke kan prioritere de velferdstjenester det er mest behov for i egen kommune. Samhandlingsreformen kommer til å øke presset på kommunene ytterligere. For her skal staten spare penger. Slik sett er Moss intet unntak, men en av mange kommuner som lider av at rammene styres ovenfra.
I tillegg er Moss fullstendig uten politisk styring. Eller kanskje for mye politisk styring? I de to siste periodene har dagens bystyreflertall sagt ja til flere og flere tiltak uten å ha dekning i inntektene til tross for at de har økt eiendomsskatten til mer enn det doble — og vel så det.
I fjor lovde de å la være å øke eiendomskatten. Ikke for i år, men til neste år. Så får vi se hva de kommer til å gjøre til høsten. Hvert år har de skjøvet rådmannen foran seg og bedt administrasjonen rydde opp i utgiftsøkningene. En fullstendig umulig oppgave etter hvert som de har pøst på med nye utgiftsvedtak. Dermed har vi endt opp med luftkutt og økt eiendomsskatt år etter år.
Nå viser det seg igjen at de bruker så mye penger at de må gå til den panikkhandling det er å sette stopp for både det ene og det andre. Tiden er kommet hvor snart vanlige folk også vil oppdage hvor ansvaret ligger. Det er ikke lenger mulig å skjule hvilket overforbruk Moss har.
Neste års valgflesk burde alle partier la ligge. Vi kan ikke love noe som helst, unntatt å prioritere. Venstre har lenge prioritert en ting foran alt annet; skolen. Det vil vi fortsette med og den må vi skjerme også i høst. Skolen representerer framtida. Den må ha trygge og langsiktige rammer.
Sindre Westerlund Mork
Gruppeleder for Venstre