Enkelte sammenligner visjonen i en kommune med visjonen i en håndballklubb. Det kan fort bli en overforenkling. Skal jeg likevel driste meg utpå, bør vi i så fall sammenligne med et stort idrettslag med mange ulike idretter. Da burde man neppe ta med bare eksempelvis håndball eller bare fotball i visjonen.
Bruk av visjonen i bystyret
Per Lunden skryter av Vegårshei i AAB 14/9. Vegårshei bruker "den levende bygda" samt "levende og inkluderende" som slagord. Samtidig kritiserer han (AAB 9/9) Risørs visjon: "Risør, for gjestfrihet, nyskapning og mangfold" fordi den "kan brukes i alle kommuner". Vel, vel , jeg synes, som Per, at Vegårsheis slagord er gode, men så spesielle er de ikke. Vegårshei har, i likhet med Risør, unnlatt å trekke frem én sektor i sin "visjon". Hvis andre kommuner strekker mot det samme som Risør eller Vegårshei, så ære være dem for det.
Jeg synes visjonen som bystyret vedtok har mye bra i seg. Den kan brukes innen kultur, skole, omsorg, i debatten om vår rolle overfor flyktninger osv. Sistnevnte ble for øvrig gjort av varaordfører, Jan Einar Henriksen, sist bystyret debatterte og bestemte hvor mange nye flyktninger vi skal ta imot i Risør. Han minnet bystyret konkret om vår vedtatte visjon, og understreket punktene om gjestfrihet og inkludering.
Visjonens hensikt
Visjonen skal bl.a. gi oss stadige påminnelser om hva vi ønsker å være og hvor vi ønsker å komme. Så kommer konkrete satsinger som f.eks. kunst og kultur, skole mv. i tillegg. Disse tingene må henge sammen. Vår visjon åpner for at Risør fortsatt markedsføres som en kunst- og kulturkommune.
Et siktemål med visjonen er at den skal sitte i ryggmargen på oss — politikerne, administrasjonen og helst alle byens borgere. Den skal sitte i ryggmargen i vårt møte med Risør-folk, turister og andre. Visjonen skal merkes. Den skal være en ledestjerne, og man bør måles på i hvilken grad man nærmer seg.
Lojalitet mot vedtatt visjon
Visjonen burde ha fremgått på Risør kommunes konvolutter og brevark, vært tydelig på hjemmesiden, i annonser — og visjonen burde ha vært minnet om på så vel administrative som politiske møter.
Det viktigste — og vanskeligste — er nettopp å følge opp visjonen. Utførelsen. Og i den sammenheng — lojalt å følge (opp) den vedtatte visjonen. Selv om enkelte kunne tenkt seg en annen visjon, enten for Risør eller for sin arbeidsgiver eller foreningen man er med i, er det etter min vurdering negativt for omdømmet — Risørs, arbeidsgiverens eller foreningens — at en vedtatt visjon ikke følges opp. Negativt er det også for omdømmet at vi utad hudfletter en vedtatt visjon. Like fullt: Ytringsfriheten henger høyt.
Dag Jørgen Hveem