Groruddalens mangfold krever større kvalitet i barnehagetilbudet

Det siste året har utfordringene i Groruddalen stått i fokus i flere medier. Medienes formidling av hvordan Groruddalen «er» har vært ensidig og drevet fram av populisme og primitive forslag fra ytterfløyene på den politiske skalaen. Innvandring og flerkultur er som kjent et mediesalgbart konfliktmateriale, skriver Jon Julius Sandal i en kronikk i Akers Avis Groruddalen 15. september 2010.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Jon Julius Sandal

Jon Julius Sandal

Igjen raser debatten om Groruddalens utfordringer. Andelen barn med minoritetsbakgrunn øker i barnehager og skoler samtidig som norsketniske familier flytter ut av Groruddalen. Dårlige norskkunnskaper krever tiltak og populistene på hver sin side av den politiske skalaen overskygger debatten med sine lettvinte løsninger. Ap og SV vil ha bussing, språkkartlegging og flytte skolegrensene. FrP bruker anledningen til å kreve stopp i innvandringen. Venstre vil ha fokus på det pedagogiske arbeidet, skolen og barnehagenes rammevilkår.

APs og SVs utgangspunkt er at det først og fremst er barnas etnisitet som er problemet. «Vi må få til bedre miks», sier Jan Bøhler (AP), og foreslår endring av skolegrenser og opptaksgrenser for barnehagene. Heikki Holmås (SV) vil ha bussing av elever fra øst til vest «der flere snakker flytende norsk». Budskapet er at alt løser seg om vi bare får til «bedre miks» i barnehagene og skolen. For å få til dette må barna flyttes bort fra sine nærmiljøer. Bøhler og Holmås vil flytte på problemene fremfor å ta tak i de pedagogiske utfordringene.

Sosial bakgrunn har mest å si
Med bakgrunn i kartlegging av innvandrerbefolkningens levekår i Bydel Grorud, skriver bydelsdirektør Helge Jagmann i Aftenposten Aften 20. juli «at det er flere fellestrekk mellom innvandrere og etniske nordmenn enn det mange tror. For å bedre levekårene i bydelen må fokuset tas bort fra etnisitet og tiltak rettes inn mot grupper med svake levekår uavhengig av etnisitet». Jagmann skriver videre, «Det er i Bydel Grorud ingen entydig sammenheng mellom andelen minoritetsspråklige elever på skolene og resultatene på den nasjonale prøven i lesing høsten 2009.» Det etniske nordmenn og innvandrere i bydelen har til felles er lav utdanning, lav yrkesdeltakelse og dårlig helse. Dette virker inn på barnas skoleprestasjoner. Sosiale ulikheter har en tendens til å reprodusere seg.

Dette bekreftes også i en ny rapport av sosiologiprofessor Gunn Elisabeth Birkelund ved UiO som sier at det er sosial bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå og ikke andelen minoriteter som er avgjørende for elevenes prestasjoner.

Statistikk viser at nær en tredjedel av ikke-vestlige innvandrere i Norge lever under OECDs fattigdomsgrense (SSB). Venstre mener at hovedårsaken til at minoritetsbarn er overrepresentert på fattigdomsstatistikken er sosialpolitisk, ikke innvandringspolitisk. Fokuset må derfor rettes inn mot tiltak som kan gi bedre levekår og bidra til større sosial mobilitet innenfor Groruddalen. Det krever økt språkopplæring, også for voksne. Her hjelper det lite med bussing eller flytting av skolegrenser.

Det mangler pedagoger i barnehagene
Mange barnehager i Oslo mangler viktig pedagogisk kompetanse og sliter med å få ansatt gode norskspråklige rollemodeller. Regjeringens strategi for rekruttering av førskolelærere har ikke ført fram. I en nylig reportasje på NRK.no kommer det frem at det mangler 1245 flere førskolelærere i norske barnehager enn da strategien ble lansert. Ved årsskiftet manglet det nesten 4000 førskolelærere i Norge, derav 960 i Oslo.

Dette er alvorlige tall og verst står det til i de østlige bydelene. Skal en lykkes med integreringsarbeidet bør det være et overordnet mål å styrke innsatsen for rekruttering av kvalifiserte fagpersoner til Groruddalens barnehager og skoler for å kunne gi alle barn likeverdig opplæring. Det er i barnehagen at en bygger grunnmuren for sosial kompetanse og det videre språkarbeidet. Det krever kvalifisert personell.

At barnehagen skal være et pedagogisk tilbud til barn og ikke et oppbevaringssted bekymrer imidlertid ikke regjeringspartiet SV. I Aftenposten 15. mars 2009 sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Lisbeth Rugtvedt (SV) at «Mange av de nye barnehagene er store, så det vil være andre pedagogiske ledere med godkjent utdanning som kan veilede dem som ikke har det. Derfor trenger det ikke være noe stort problem.» Med dette fraskriver Kunnskapsdepartementet seg ansvaret for utviklingen av barnehagens faglige innhold.

Kartlegging av språkferdigheter
Regjeringens svar på utfordringene i barnehagesektoren er et økt fokus på kartlegging av enkeltbarns kunnskaper og ferdigheter. Venstre er kritisk til dette og mener at en slik kartlegging ikke fanger opp kriteriene for kvalitet i barnehagene.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet og rektor ved Høgskolen i Oslo, Sissel Østberg, kritiserte nylig APs forslag om språktesting av alle barnehagebarn. Handal påpeker at det i flere barnehager i Oslo ikke finnes nok personale med pedagogisk utdannelse som kan gjennomføre språktestingen og foreslår at det heller satses på andelen førskolelærere og pedagogisk kompetanse i barnehagene dersom man vil stimulere til bedre språk.

Venstre vil satse på barnehagene
I det alternative statsbudsjettet for 2009 foreslo Venstre at det skulle bevilges 25 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsket Venstre å bevilge 10 mill. kroner til forskning og utviklingstiltak innenfor barnehagesektoren. Dette er i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning. Det er verdt å merke seg at Venstres forslag ble nedstemt av den rødgrønne regjeringen.

I Program for integrering som ble vedtatt på Oslo Venstres årsmøte 2010 vil Venstre «gi økt støtte til bydeler med høy andel minoritetsspråklige barn til økt pedagogtetthet og til rekruttering av fagpersoner med spesialpedagogisk kompetanse innenfor flerkulturell pedagogikk og til rekruttering av kvalifiserte førskolelærere generelt.» I en uttalelse fra det samme årsmøtet, Kompetanseløft i barnehagene, vil Venstre «øremerke midler til barnehager med særlige utfordringer i forhold til språkstimulering». Venstre vil også vektlegge språkkompetanse og tilby norskskolering til alle ansatte i barnehagene.

Pedagogiske utfordringer kan kun kjempes med pedagogiske virkemidler og ikke med politisk overstyring. Det er ikke barnas etniske sammensetning som skal avgjøre om barnehagen eller skolen er god eller ikke. Politikerne må sørge for at rammene i den enkelte barnehage og skole er tilpasset brukeren og at det finnes kunnskap og pedagogiske ressurser nok for å kunne ta på seg utfordringene en står over for.

Jon Julius Sandal er pedagogisk leder i en av Groruddalens barnehager og leder i Grorud Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**