Forskar Torunn Olsen presenterte rapporten "Et liv jeg ikke valgte", ein rapport som viser at Aust-Agder har langt fleire unge uføre enn alle andre fylke i landet. I forskingsrapporten er Aust-Agder samanlikna med eit anna fylke som slit; Hedmark, og med Møre og Romsdal og Finnmark som har ein langt betre situasjon. — Omsorgssvikt, sosial arv, sosiale og psykiske problem og diffuse problem går igjen. Torunn Olsen ga hovudfunna i forskingsrapporten, der det viktigaste i livet for unge uføre skjer lenge før NAV kjem inn i bildet. Det handlar om omsorgssvikt og rus. Det er behov for å tenke meir heilskapleg, ha tidlege inngrep, sjå foreldrerolla på nytt og tenke langsiktig. Om vi ikkje gjer noe nå, kan vi få auka polarisering og meir fattigdom, sa Torunn Olsen, som også hadde funne at trygda foreldre ofte opptrer som reine advoktar for barna sine, med trygd som einaste mål.
Her er utdrag frå presentasjonen hennar.
Aust-Agder toppet den unge uførebeholdningen med 3,2% i 2005 (Norge=1,8%)
Aust-Agder er fylket med høyest andel psykiske lidelser blant unge uføre: Aust-Agder =64,3% (Norge=58,8%)
NAV programmet Farve — forsøksmidler arbeid og velferd har bidratt til å finansiere forskinga, som er gjort i regi av Universitetet i Agder og Agderforskning.
Mottakere av uføreytelser etter fylke og hoveddiagnose
Pr 31.12.06. Andel
Diagnose Norge Norge Aust-Agder Hedmark M&R Finnmark
18-64 år 18-34 år 18-34 år 18-34 år 18-34 år 18-34 år
Psykiske lidelser og adferds-forstyrrelser 30,9 58,8 64,3 56,3 55,3 60,4
Sykdkommer i nervesystemet 6,6 11,6 9 10,4 12,5 11,5
Sykdommer i muskel- og skjelett og bindevev 32,6 5,5 7,4 9,6 4,1 8
Medfødte misdannelser og kromosomavvik 1,9 8,6 7,8 7 13,5 9,4
Skader, forgiftninger og vold 4,8 3,6 3,1 4,6 3,3 2,4
Diagnose mangler foreløpig 2,9 4,3 1,5 4,8 2,3 3,1
Rest 20,2 7,5 6,9 7,3 9 5,2
Et liv jeg IKKE valgte
Våre funn lå utenfor det vi hadde forventet å finne
Vi så etter utstøtningsmekanismer i arbeidslivet, men fant:
— omsorgssvikt og bristende forutsetninger for å kunne leve gode liv, ta en utdanning og komme i arbeid
— dysfunksjonelle familier og en voksenverden som ikke reagerer
Omfanget overrasket! "Alle" snakket om det. Mappeinnsynet bekreftet det
Kjennetegn unge uføre
Alvorlig syke med klare diagnoser, ofte somatiske
Unge med sosiale og psykiske problemer
Tilpasningsproblemer, rus, selvskading, suicidal atferd.
Tilskrives vanskelig oppvekst. Problemene "baller på seg". BUP og barnevernet ofte involvert
Personer hvor det er vanskelig å identifisere hva problemet består i
Diffuse lidelser med mange symptomer
Klarer ikke å yte mye – trekker seg når de møter motstand
Tette familierelasjoner — sosialiseres inn i sykerollen
Lite i vårt materiale tyder på lat eller mindre ambisiøs ungdom. Ønsket om å jobbe var til stede
Ikke ressurssterk ungdom med stort vennenettverk
Da de var unge drømte de om å ha det godt og trygt, og flere drømte om en ny familie
I dag drømmer de fleste om å bli friske:
"Drømmen min er å bli frisk — å bli kvitt angsten og sinnet. Være som alle andre. Jeg ser på andre som har mann, barn og jobb — og også har fritid! Jeg greier ikke fritid engang."
Spørsmålet om det gode liv — var vanskelig. Det fleste trengte en lang tenkepause:
"Ingenting. Livet var ikke godt."
Mye likt på tvers av 4 fylker
Ikke-medisinske forklaringer anses som viktigst
Sammensatt bilde — ofte flere forklaringer
Sosial arv og omsorgssvikt går igjen
Men også forskjeller .
Ruralitet
Historisk arv – svakt arbeidsmarked
Forvaltningspraksis
Håndtering av sosial arv
Kultur/folkelynne
Hovedfunn
Hva som gjøres FØR saken kommer til NAV — er vel så viktig – hvis ikke viktigere — enn det som gjøres etterpå
Omsorgssvikt og rus beskrives som et betydelig problem på tvers av fylkene — men hvordan nærmiljøet håndterer disse utfordringene varierer
Overhyppighet av unge uføre på Agder (1)
Flere faktorer spiller inn
Akkumulering av mange negative trekk over tid
Tung arv (levekår; ledighet) → En negativ spiral det er vanskelig å komme ut av
— Rollemodellene er trygdemottakere eller har et marginalt forhold til arbeidslivet (sosial arv)
Endringer i arbeidsmarkedet → Mer kompetansekrevende arbeidsplasser og bortfall av ufaglærte jobber
Rusrelaterte uføresaker mer legitimt
Ikke tilstrekkelig samarbeid legene-forvaltningen
En mangelfull tiltaksside. Lite driv. Lite målrettet
Kulturen og væremåte:
Små samfunn med sterke normsett, lav takhøyde i forhold til annerledeshet. Fasaden er viktig. Bidrar til innelåsing av problemene
Forsiktig væremåte/lite åpne kombinert med familiens sterke stilling → Mindre åpenhet og innsyn i familien og forsiktighet og tilbakeholdenhet i hjelpeapparatet. Problemene låses inne i familiene
Behov for å tenke mer helhetlig
Tidlig intervensjon er viktig!
Barnehagen, grunnskolen, skolehelsetjenesten, PPT, oppfølgingstjenesten, fastlegene, BUP og barnevernet
— Har man god nok kompetanse og tilstrekkelig med ressurser til å se de risikoutsatte barna?
— Har vi gode nok samhandlings- og varslingsrutiner?
— Jobber barnevernet "godt" nok?
Overgangen skole-arbeid er viktig
Mer/bedre tilbud om arbeidspraksis med oppfølging
Behov for å se på foreldrerollen på nytt?
Stiller vi nok krav til våre barn?
Betydelige utfordringer for Agder
Omdømmet til Agder
Må snu utviklingen knyttet til levekår — hvis ikke vil vi få økt polarisering og mer fattigdom
"Problemet" vil ikke gå bort av seg selv — det krever handling
Må jobbe bredt, målrettet og langsiktig
2007 Hele landet Aust-Agder Hedmark Møre og Romsdal Finn-mark
Uførestønad 18-34 år 1,8 3,2 2,4 1,6 1,7
Rehab.penger
18-34 år 1,06 1,55 1,55 1,03 1,24
Attføringspenger 18-34 år 2,1 3,06 2,6 1,96 2,64
Øk. sosialhjelp 18-24 år 6,0 8,8 8,6 5,0 9,4
Øk.sosialhjelp andel kvinner 18-24 år 48 49 49 50 41
Abort u. 20 år
2006 16,26 15,27 18,75 12,72 26,4
Overgangsstønad 20-39 år 3,7 4,7 4,3 4,3 5,4
I salen sat fagfolk frå His senter, NA-arbeidsliv, Arendal voksenopplæring, Avigo i Lillesand, Agderforsking og folkevalte og tillitsvalte for Venstre i Grimstad, Arendal og Kristiansand.
I panelet sat Fred Skagestad frå NHO Agder, Anne Midtlien, fylkeskoordinator i NAV, Anne Kari Thomassen frå Fylkesmannen og Venstreordførar Hans Antonsen, Grimstad.
Panelet fekk den klare utfordringa: Kva kan vi gjere, kva kan du og din arbeidsplass gjere?
Fred Skagestad frå NHO var først ute: Vi vil rekruttere lærlingar, både gutar og jenter, vi vil bruke unge forbilde, lage opplegg som motiverer til utdanning og arbeid. Vi er i gang med gode skoleprosjekt, nå ogsåp eit nytt "pøbelprosjekt". Vi må motivere ungdom til å ta utdanning, og sette inn innsatsen tidlegare. Elevane treng meir praktisk arbeid like etter ungdomsskolen, FØR dei møter veggen. Fred Skagestad foreslo eit prosjekt med tittelen UNG ARBEIDSGLEDE, som kan styarte etter ungdomsskole eller etter VK1. det skal lagast lærekontraktar, og så kan teorien kome inn etter kvart som ungdomen kjem så langt at dei ser behovet. NHO vil rekruttere ungdom, og bedrfitene står klar innan bygg og anlegg, elektro, matbransen, frisør. Det er stor interesse i bedriftene, og nå kan vi gjere det. Reform 94 blokkerte all praktisk tenking, men nå er regelverket åpna igjen.
Anne Kari Thomassen viste til rapporten "Åssen har mi det" om barn og unge i Aust-Agder. Det er nå også laga ein prossjektsøknad til staten med Arendal og Åmli som samarbeidspartnarar, heilt i tråd med ønsket venstre har fremma frå talarstolen i Arendal bystyre og i formannskapet. Dette skal handel både om formalitetar og samhandling og den såkalla Kvello-metoden der fagteam går breidt inn tidleg i barnehagen for å kartlegge og legge planar. Vi vil sette i gang tiltak straks, og erfaringane frå Kvello-metoden i Sola og Alta er svært lovande, sa Thomassen.
Fylkeskoordinator for psykisk helse og arbeid i NAV, Anne Midtlien, fortalte om tett oppfølging og auka kunnskap om psykisk sjukdom. Det er laga strategiplan for unge under 40 år til utgangen av 2012, men det er ei stor skute å snu. Ho viste til prøveprosjekt i Avigo i Lillesand, kvalifiseringsprogrammet og særs godt arbeid i Arendals bryggeri og Nymo som mange bedrifter kan lære av. Vi må etterspørre arbeidsklrafta hos dei unge. Vi har bruk for dei, sa Midtlien.
Ordførar Hans Antonsen sa at rapporten "Et liv jeg ikke valgte" er utfordrande og viser lange årsakssamanhengar. Det finst ikkje enkle løysingar. Det er viktig å gripe inn tidleg, samtidig som politikarar ikkje skal gripe for sterkt inn i det indre familielivet. Men det handlar om fellesskap, og det krev ny tenking. Aust-Agder gjer godt arbeid med fråfallsproblematikken i vidaregåande skolar nå, og på Dahlske er det så godt som ikkje drop-out i det heile. Det er også viktig å skape fleire arenaer, som for eksempelskuta Solrik i Grimstad som har gitt mange unge gutar ein god start. I Grimstad er det nå 12 i barnevernet, men framleis for få. Det blir organisert til eit familie-og ressurssenter, og vi diskuterer om barnevern og kulturskole høyrer heime same stad for å gi gode smitte-effektar. — Eg har eit klart inntrykk av at landsdelen er for tafatt, og det er typisk at det er det statlege fylkesmannsembetet som reiser desse høgst politiske sakene, og ikkje dei regionale folkevalte, sa han, og fekk kommentar frå Anne kari Thomassen som fortalte at initiativ for unge uføre har vore titalt fråverande på regionalt politisk nivå i alle år ho har arbeidd hos Fylkesmannen. — I 15 år har eg venta på initiativ frå fylkeskommunen om levekår, sa ho, og la også til at jentene klarer seg betre enn gutane på Agder.
Nina Grøntoft, medforfattar av forskingsrapporten, sa at dei hadde fått forskingspengar frå nasjonalt hald, der det blei spurt om kvifor ikkje Agderpolitikarane gjorde meir. Ho lanserte også den viktige retorikken at det handlar om vern av barn, ikkje om barnevern.
Fred Skagestad viste også til likestillingsproblema på Agder, og at det er viktig å få også ugutane med i omsorgsyrka. — Vi må samarbeide for å hjelpde dei som sjølve ikkje vil, sa han, og sa at mens de i skolen ofte er 15 unge på ein vaksen, kan det vere omvendt i arbeidslivet med 15 vaksne som kan følgje opp ein ungdom og på den måten vere til langt betre hjelp og støtte både fagleg og menneskeleg.
Vigdis Baust i Arendal voksenopplæring tok opp situasjonen for innvandrarungdommane, ofte ressurssterke og arbeidsvillige som vil sleppe til. Dei har ofte ikkje den same norske teoretiske ballasten som 15-16-17åringar. Fylkeskommunen seier at dei ikkje kan ta ansvar fordi desse 16-19åringane utdanningsmessig er på "kommunealder", mens kommunane vrir seg unna ved å seie at ungdommane mellom 16 og 19 er eit ansvar for fylkeskommunen. — Men må dei dette på utsida før vi kan hjelpe dei, spurte Baust.
I debatten kom det også fram at kommunane ofte er vanskelegaste staden å få ungdom inn som lærlingar, og at det er mykje å lære av private bedrifter som nemnte Arendals bryggeri, Nymo — og Stormberg i Kristiansand. Det er viktig å ta tak i helsetenesta tidleg, styrke folkehelsa, auke utdanningsnivået både praktisk og teoretisk, gløyme fasaden og satse langsiktig for dei som verkeleg treng hjelp på vegen til å klare seg på eigne bein.
Arendal Venstre takka dei to forskarane Torunn Olsen og Nina Jentoft med boka "Morsarven" om ei barnehimesjente som kjempa seg fram til sjukepleiareksamen og jobb på Ullevål, og dei fire paneldeltakarane fekk framtidsdraumen "Yes, sør" av kåsøren Øyvind Thorsen.
Seminaret var arrangert av styret i Arendal Venstre, med nestleiar Cathrine Høyesen Hall som ansvarleg. Venstre vil følge opp seminaret i lokalpolitikken i Tvedestrand, Grimstad og Arendal, i fylkestinget og i anna politisk arbeid.