Fylkesrådet i Hedmark vurderer på alvor å kjøpe Borregaards skoger som er lagt ut for salg. Dette reiser flere prinsipielle spørsmål. Er det en fylkeskommunal oppgave å eie og drive skog? Kommuneloven forbyr kommuner og fylkeskommuner å foreta slike investeringer. Fylkesrådet må derfor bruke aksjeselskapet "Fylkeskraft AS", som er fylkeskommunens selskap for å eie aksjer i Eidsiva Energi, for å omgå loven.
Venstre i Hedmark mener at fylkeskommunen ikke bør eie og drive skog. Fylkeskommunen bør konsentrere seg om sine primæroppgaver som er videregående skole, samferdsel og kultur. Hedmark har store utfordringer i forhold til alle disse samfunnsområdene sammenliknet med andre fylker på Østlandet.
Opposisjonen i fylkestinget har gitt viktige bidrag til å bedre forholdene i de videregående skolene ved å sette konkrete mål for skolene gjennom den opplæringspolitiske plattformen. Nå må fylkesrådet holde fokus på dette og ikke bruker skattebetalernes penger til å foreta investeringer i virksomheter som fylkesrådet har lite eller ingen kompetanse på. Det hjelper ikke å kjøpe skogfaglig kompetanse eksternt. Slike leverandører kan aldri erstatte kompetente eieres involvering i og ansvaret for en så stor investering.
Fylkeskommunen har riktig nok en rolle som regional utviklingsaktør. Men Det betyr at fylkeskommunen ikke selv skal drive næringsvirksomhet, men tilrettelegge for de private skogeiere og andre næringsdrivende.
Hva er motivet for at fylkesrådet vurderer å kjøpe denne store skogeiendommen? Det vet jeg ikke og det er ikke opplyst om målet er å videreselge deler av eiendommen til kommuner, allmenninger eller privatpersoner. Hvis det er målet; er fylkesrådet kjent med de skattemessige konsekvensene? Investeringer må vurderes i forhold til mulig avkastning. Borregaard skoger har en avkastning på kun 15 mill i det siste regnskapet og det innebærer en avkastning på bare 1,5 %, hvis man legger en pris på ca 1 mrd til grunn. Det er liten grunn til å tro at fylkesrådet vil drive denne eiendommen bedre enn det Borregaard skoger har klart. Fylkesrådet påstår videre at denne investeringen vil være lønnsom fra dag en, og ikke vil få konsekvenser for fylkeskommunens budsjetter.
Jeg tror at begge påstandene er uriktige. Fylkeskommunen har en dårlig statistikk når det gjelder investeringer. Jeg kan nevne Rally VM Invest AS hvor Hedmark fylkeskraft AS tapte 3,7 mill og Rally Norway AS påførte fylkeskommunen også et tap. Et annet eksempel er Innovation Studios AS i Hamar. Selskapet, som satset på innovasjon innen kultur- og opplevelsesprodukter, ble etablert som AS i 2006. I 2006 og 2007 var underskuddene samlet på nærmere to millioner kroner før det ble avviklet. Dette er nok et eksempel på at fylkeskommunen taper skattebetalernes penger når fylkesrådet forsøker å "drive butikk." Skogsalget har vært kjent i mange måneder. Når Siv Tørudbakken sier at hun "har ikke hatt tid til å se på de langsiktige konsekvensene" sier det vel alt om evnene som kapitalist.
Når det gjelder kontrollen og retten til tømmerressursene, vil skogen, uansett hvem som kjøper dem, bli liggende i Hedmark fylke. Den kommer til å bli drevet, og gi arbeidsplasser, som i dag, og tømmeret vil selges til den som byr mest, akkurat som i dag. En kjøper med nødvendig kompetanse både på skog, utmark og vannkraftressurser og med kapital vil sannsynligvis utvikle eiendommen på flere forretningsområder, og dermed skape flere arbeidsplasser enn i dag. Når det gjelder jaktretter, kan det umulig være fornuftig at det offentlige skal sørge for billig jakt til innbyggerne. For det første vil det være å ødelegge markedet for de som lever av dette som næring, og som også er innbyggere i fylket. For det andre er det god tilgang på jaktmuligheter slik det er i dag.
Venstre i Hedmark håper at innbyggerne i fylket engasjerer seg i denne saken og ber om fylkesrådet skrinlegger planene om å bli skogeier og heller konsentrerer seg om å gi Hedmark bedre videregående skoler, bedre fylkesveier og flere og bedre kulturopplevelser.
Erik Ringnes
Gruppeleder for Venstre i Hedmark fylkesting