Av Boye Bjerkholt (V), varaordfører
Det er populært å bo i Skedsmo kommune. Siden tusenårsskiftet har antallet innbyggere vokst med nesten 10.000, og prognosene viser at veksten vil holde seg på det nivået i lang tid fremover.
Denne veksten gir spennende muligheter for utvikling innenfor næringsliv, arbeidsplasser og byfasiliteter som underholdning, møteplasser og annet kulturliv. Men det stiller oss også overfor en del utfordringer, f.eks. innenfor den kommunale tjenesteytingen. Allerede opplever vi et sterkt press innenfor skole og helse, og med økende antall unge idrettsutøvere har etterspørselen etter hallflater å trene på forlengst overgått kapasiteten.
Mye er allerede på vei. Ved skolestart i høst tok nye Kjeller skole imot sine første elever, og snart starter byggetrinn 2 som skal gjøre Kjeller skole i stand til å ta imot enda flere. På Leirsund står nye Asak skole og barnehage ferdig til neste år, og på Strømmen planlegges det for en ny skole på Bråte. Ny flerbrukshall er endelig på vei til Skedsmokorset, og innenfor helse skal det bygges nye institusjonsnære omsorgsboliger.
Dette er viktige tiltak på kort sikt. Samtidig vet vi at prognosene viser at folketallet i hovedstadsregionen vil øke med mange hundre tusen i tiårene som kommer, og vi må forberede oss på at Skedsmo må ta en relativt høy andel av veksten. Da er det viktig å tenke helhetlig og langsiktig også når vi gjør grep for å imøtekomme de kortsiktige behovene.
Vi må planlegge for hvor veksten skal skje, hvordan vi kan bevare grøntområder og landbruksjord, hvordan vi skal møte økt trafikkmengde, hvordan vi skal møte økende behov for kommunale tjenester innen skole, helse, idrett og kultur, og hvordan vi skal legge til rette for et variert næringsliv med attraktive arbeidsplasser nær der folk bor. På den måten kan vi forme utviklingen slik at den skjer på lag med det særpreget som kjennetegner Skedsmo kommune, og ikke går på bekostning av den.
Hver gang et grøntområde bygges ned, er det en endring som er irreversibel. Hvis vi bygger ned én flekk av gangen vil til slutt alle flekkene være borte. Derfor er det så avgjørende viktig at de grønne lungene og hundremeterskogene tas vare på, slik at den stadig voksende byen får rom og luft å puste i.
Skal vi lykkes med det, er det viktig at den fortettingen rundt trafikknutepunktene i Skedsmo som allerede har foregått en stund, får fortsette. Det aller meste av veksten i Skedsmo må skje i og rundt Strømmen, Lillestrøm og Kjeller. Men skal vi bevare hundremeterskogene og samtidig unngå total nedbygging av landbruket som ligger rundt byområdene, må vi være villige til å bygge enda mer i høyden enn det vi har gjort så langt. Det betyr ikke at det skal bygges høyt overalt, men kanskje vi bør velge noen få, sentrale områder hvor det åpnes for høyhus som trappes gradvis ned mot den øvrige bebyggelsen.
En slik type utvikling, der befolkningsveksten i størst mulig grad skjer i sentrale områder i og rundt eksisterende knutepunkter for kollektivtrafikken, er også helt avgjørende for at vi skal kunne løse fremtidens trafikkutfordringer. Det vil rett og slett ikke være plass nok på veiene våre om ikke mye av trafikkveksten bokstavelig talt får gå på skinner.
Veksten stiller oss overfor en del utfordringer, men fremfor alt overfor mange muligheter og mange veivalg. Utviklingen av Skedsmos fremtid skapes ikke av noen få, den skapes av samspillet mellom alle som bor i kommunen. Hvordan vil du at Skedsmo kommune skal se ut i 2050? Det kan høres langt unna, og mye kan skje underveis. Men hvis vi ikke vet hvor vi vil, risikerer vi å velge feil mange ganger på veien.
Om vi vil, kan vi legge til rette for en utvikling som er målrettet på å ta vare på grøntområder, som er klimavennlig, som sikrer et godt bo-og oppvekstmiljø, som sikrer spennende og interessante møtesteder, og som sikrer gode, attraktive arbeidsplasser. Sammen kan vi gjøre Skedsmo til mulighetenes kommune.
Innlegget sto på trykk i Skedsmoposten 2. september.