Innlegg av Anne-Brit Skjetne – Levanger Venstre
Den politiske begrunnelsen fra regjeringa er bl.a. at leksehjelp skal bidra til å utjevne forskjellen i skoleprestasjoner mellom barn med ressurssterke foreldre og barn med ressurssvake. Ordningen er frivillig.
Jeg leste i avisa at 70% av foreldrene til førsteklassingene ved Nesheim skole har valgt leksehjelp. Rektor ved skolen er overrasket over det høye tallet og sier at det må henge sammen med at når skolen går ut med et tilbud, så opplever foreldrene det som et faglig imperativ som de ikke tør å si nei til.
Utlagt, – foreldre stoler ikke på egen evne til å hjelpe egne barn!
En ufaglært assistent skal stå for leksehjelpa til grupper på 20 elever i 45 minutter.
Jeg er mildt sagt bekymret over signaleffekten dette statlige tilbudet gir.
Det kan definitivt ikke være slik at 70% av foreldrene ikke klarer å hjelpe sine førsteklassinger med leksene!!
Det må heller være slik at foreldrene føler at staten mener de ikke klarer det!!
Når barna kommer hjem, er de faktisk og mentalt sett ferdig med
leksene, og innstilt på andre aktiviteter. Det vil være krevende for foreldre å få dem til å åpne skolesekken igjen.
Konsekvensene kan bli at grunnlaget for den tette og nære interaksjonen mellom hjem og skole som er nødvendig for god læring, svekkes. Foreldrenes tro på egen rolle, og på utøvelse av ansvar i oppdragelsen, kan også svekkes.