Jeg undres når jeg leser aviser. Hvor lite kundevennlig kan handels- og finansnæringen tillate seg å være? Mange som er eldre enn meg (og jeg føler meg fortsatt ung) levde da man fikk pengene i handa og det var like vanlig å ha dem hjemme som i bank.
Først fikk vi dyttet på oss sjekkhefter og deretter bankkort fordi det var så mye bedre for "alle". Men vi måtte betale for bruken. Så fikk vi debatt om at vi måtte betale for å få våre egne penger. Dermed fikk vi mindre gebyrer men kostnaden ble vel flyttet over på rentesatsene, regner jeg med.
Nå får du knapt nok handlet om du har kontanter kan det virke som. På toget skal du ha kjøpt billett på automat ellers får du gebyr ved kjøp om bord. Det snakkes om å si nei til å kunne kjøpe billetten kontant på bussen. Skal du kjøpe gavekort må du bruke eget kort til å betale. Kontanter vil de ikke ha. Skal du ha penger i banken må du snart bruke kort der også. Og skal du sette inn penger må du snart bruke automat og må ha bankkort til det også.
Igjen begynner argumentene fra næringen å komme; Vi må jo ta betalt for kostnaden. Men jeg husker jo godt hvor det startet. Vi får kastet på oss "tilbudet" og så kommer regninga. Alt skal visstnok være for å sikre de ansatte trygghet og for å kunne yte bedre "rådgiving". Mange er nok skeptiske til slik rådgiving ut fra de eksempler vi har sett i mediene.
Et lite tips til alle næringsdrivende; Service kan innrettes mot ulike grupper og individer. Ungdom som har sommerjobb, småbarnsforeldre og pensjonister har ulike behov. Kanskje det er en god forretningsidé å gi ulike grupper et tilbud som passer dem? Eller være så gal å spørre den enkelte hva denne foretrekker. Eldre folk kommer visstnok også til å bli mer og mer "velstående" og dermed gode å ha som kunde.
Jeg tror service er undervurdert hos mange som skal selge noe. Men jeg tror også at mange av oss kjenner det igjen når vi møter det og dermed kommer tilbake neste gang.
Sindre Westerlund Mork
Bystyremedlem for Venstre