Heller flere lærere enn leksehjelp

I forbindelse med høstens skolestart er alle skoler nå forpliktet til å tilby leksehjelp til alle elever. Dette er sentralstyremedlem Guri Melby skeptisk til. – Venstre er ikke imot leksehjelp i seg selv, men vi tror ikke leksehjelp i den formen regjeringen nå innfører er et riktig virkemiddel for å heve kvaliteten på opplæringstilbudet til elevene, sier Melby.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Guri Melby

Foto: Cathrine D. Hagen

– Leksehjelp er en Rema 1000-versjon av heldagsskolen, det er billig, men kvaliteten er ikke nødvendigvis så høy, sa Guri Melby i en debatt om denne saken i NRKs Her og Nå onsdag 18/8.
– Bystyret i Trondheim behandlet saken om leksehjelp i vår, Der kom det klart fram fra alle høringssvarene, samt i saksfremstillingen fra rådmannen, at dette ikke er det riktige tiltaket å prioritere nå, men at vi ville fått mer igjen for pengene ved å bruke det på for eksempel høyere lærertetthet på de laveste trinnene. Det er synd at regjeringen ikke har tillit til oss lokalpolitikere og til våre rektorer at vi evner å prioritere de rette tiltakene, sier Melby.

Stiller ingen kompetansekrav
Et av ankepunktene Melby og svært mange andre har om den ordninga som når blir innført, er at det ikke stilles kompetansekrav til dem som skal gi leksehjelp. – På de fleste skoler blir tilbudet nå organisert gjennom SFO, og det stilles ingen krav til pedagogisk kompetanse hos de som skal hjelpe elevene. Ufaglærte assistenter kan gjøre mange oppgaver i skolen, men jeg tror ikke de er de beste til å hjelpe elever som strever med de grunnleggende ferdighetene, sier Melby. Hun ville heller gitt lærerne bedre tid til å følge opp elevene tilpasset deres behov og ferdigheter, i stedet for å sette ut arbeidet til noen andre.

Et lite målretta tiltak
Kommunen har fått 12,7 millioner til å gjennomføre tiltaket, penger som heller burde vært brukt til å rette opp tidligere kutt i skolebudsjettet.
– Vår motstand mot å prioritere leksehjelp nå, handler først og fremst om at vi i perioder med trange budsjettrammer må prioritere de tiltakene som virker best, og etter mitt skjønn er enigheten stor om at vi ville fått mer igjen for disse 12,7 millionene om vi hadde brukt dem på økt lærertetthet eller heving av lærernes kompetanse. Et viktig argument mange trekker fram er at det er tvilsomt om dette tilbudet vil bli benyttet av de elevene som trenger det mest, og at det gir skolene utfordringer med å utvikle helhetlige tilbud til elevene. Jeg synes også det er litt merkelig at man skal lovfeste rett til leksehjelp, men at det er opp til skolene selv å bestemme om de vil gi lekser. Skal ikke skolene eller skoleeier selv få bestemme lenger hvordan vi vil arbeide for å nå læringsmålene? sier Melby.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**