Sentrumsplan for Skien

Jeg ser for meg tre hovedgrep for en positiv sentrumsutvikling i Skien:
Primæransvaret for det offentlige rommet i sentrum ligger hos kommunen.
Trafikkavvikling.
Stimulering til investeringer og utvikling.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


1. PRIMÆRANSVARET FOR DET OFFENTLIGE ROMMET I SENTRUM LIGGER HOS KOMMUNEN

MYE HANDLER OM BYROM, MØTEPLASSER OG ARENAER
Vi ønsker å bygge og videreutvikle byen slik at vi får nye, tidsriktige og miljømessige gode kvaliteter i sentrale deler av byen, og slik at byen skal framstå som en komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder, kulturelt mangfold og et mangfoldig og sammensatt handelsmiljø. Det er bymiljøkvaliteter som trekker nye innbyggere, nye handlende og nye investorer til byen. Politikere og kommunens ansatte skal uten unntak ha fokus på dette og administrasjonen skal uten unntak ha en grunnleggende serviceholdning og oppfattes løsningsorientert. Ingen instanser skal oppfattes som stoppere. Det legges vekt på å spre flest mulige attraksjoner og kulturinstitusjoner innenfor sentrumskjernen, og alle innen kort gangavstand fra hverandre og fra kollektivknutepunkt. "Forstå- seg- påere" sier at ca 300 m er en høvelig avstand ml nyetableringer/ etablerte institusjoner; da vil veien mellom disse kunne bli en "opplevelse" i seg selv

SÆRPREG OG HISTORIE GIR BYEN SIN IKKE-KOPIERBARE IDENTITET
Byens særpreg, herunder bygningsarven, skal bevares. Men bruk er det beste vern! Kulturminner er av betydning, men skal aldri skremme noen vekk fra kommunen. Det finnes alltid en løsning. Den må letes fram! Man bør være varsom med å stille for absolutte, standardiserte krav til ombygging av bygg m verneklasse. Sentrumsplanen skal inneholde en "verneplan" som balansert avveier forholdet mellom vekst og vern. Samtidig skal Skiens historiske kvaliteter ivaretas sammen med hovedtrekkene i landskapet samt nærheten til naturen; til elv og fjord, grønne lunger, parker og kulturlandskapet som omkranser byen. Disse har alle sin egenverdi i tillegg til å ha stor betydning for alle som har byen som hjemby

NÆRING, ARBEIDSPLASSER OG VIRKSOMHET GIR BYEN INNHOLD OG PREGER BYENS AKTIVITETER
Vi vil videreutvikle bysenteret som byens og regionens naturlige møteplass og tyngdepunkt, og vil styrke det ytterligere som regionalt handels- og kultursenter. Byen skal videreutvikle et innhold som tiltrekker seg også nabokommunens innbyggere i ulike sammenheng.Gode naboer besøker hverandre! En region som vår med to bysentra nær hverandre, vil kunne støtte og forsterke hverandre med riktig programmering. Det er et mål å oppnå dette! Da må vi dyrke forskjelligheten! Og konkurrere mer eller mindre vennskapelig om å lykkes i å foredle våre sterke sider og bøte på våre svake!

Etterhvert er "alle" nå enige om at jo flere som bor sentrumsnært, desto mer positivt utvikler sentrum seg. Da blir det både morsommere og tryggere både å bo, oppholde seg og ferdes i byen.

2. " TRAFIKKAVVIKLING" ? TRENDEN VIL I ÅRENE FRAMOVER BLI HOVEDFOKUS PÅ MYKE TRAFIKANTER OG PÅ KOLLEKTIVTRAFIKKEN. FRAMKOMMELIGHET FOR BIL VIL UTVIKLES PÅ "NYE" PREMISSER

Med større aktivitet i bysentrum- slik det er bred politisk enighet om – vil det oppstå konflikter mellom fotgjengervennlige løsninger og framkommelighet for bil, trolig særlig for store kjøretøyer. Da gjelder det at man både utviser forståelse for nyttetrafikk og vareleveranser samtidig som man helt gjennomført sørger for at myke trafikanter, i alle aldre, får gå og oppholde seg i byen trygt og trivelig. Dette er selvsagt en stor utfordring; også fordi det er sannsynlig at byens gågatenett ikke bør utvides, muligens tvert imot . Prioritering av gående og syklende versus bilenvil likevel væe mulig ved hjelp av brede fortau, sjikaner, fartsbegrensinger og beplantninger —

De aller fleste gater bør være toveiskjørte slik at enveiskjørte gater kun ytterst sjelden velges som løsning, En relativt tradisjonell gateutforming for sentrum vil være å foretrekke; toveiskjørte gater, men med lav hastighet samt brede fortau. Bytrær bør plantes i størst mulig utstrekning, det vil bidra både til trivsel og forskjønning. Og de tar plass, slik at redusert hastighet til 30 km i sentrumsgatene også av den grunn blir overholdt! Og villmannskjøring vanskeliggjort!

Vi har forpliktet oss på et felles parkeringsregime m Porsgrunn og dette vil vi håndheve nøye. Et differensiert p- tilbud er samtidig viktig å opprettholde slik at handlende, boende, besøkende og arbeidende alle blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte. Vi vet jo godt at de fleste som arbeider i sentrum faktisk ikke bor der. Og i en travel hverdag skal man rekke jobben, levere og hente barn i barnehage, handle kolonialvarer, operere som befrakter for barn som ikke kjører til fritidsaktiviteter selv. Så det gjelder for oss politikere å være ideell men ikke firkantet! I denne sammenhengen er også bussterminal på Landmannstorget og togstasjon i fjell spennende og framtidsretta tiltak for kollektivtrafikkløsninger.

3. POLITIKERE OG ADMINISTRASJON SKAL RETT OG SLETT STIMULERE PRIVATE AKTØRER TIL INVESTERINGER OG UTVIKLING

SKIEN SOM "DETTE FÅR VI TIL" – KOMMUNEN
Det er et mål for kommunen å stimulere private aktører til investering og utvikling av Skien sentrum! Vi har ikke det aller beste rykte. Men vi tar mål av oss til å bli en " Ja, dette får vi til "- kommune"! Dette kan oppnås først og fremst gjennom kloke og kompetente ansatte, en tydelig og langsiktig politikk for utvikling av sentrum og gjennom konkret — og ja- preget oppfølging av planer, prosjekter og budsjettvedtak. Slik skal vi vise grunneiere, gårdeiere, etablerere og investorer hvilke fysiske rammebetingelser kommunen vektlegger — som en ramme/ et grunnlag for å definere interessante og lønnsomme forretningsmuligheter.

Kommunen skal aldri opptre som konkurrent til private. Derfor bør det vurderes hvorvidt kommunens eiendomselskap Kontorbygg skal opprettholdes i dagens form. For å oppnå byutvikling og bybygging- positiv omforming og vekst- må det parallellutvikling til; offentlig og privat, kultur og kommers, bolig og næring!

DET SKAL IKKE SKORTE PÅ GJENNOMFØRINGSEVNE, SERVICE OG OPTIMAL FRAMDRIFT
Det står ikke bare på ressurser for å få fortgang i behandlingen av private reguleringsplaner og å effektivisere og sikre god sammenheng i plan- og byggessaksbehandlingen. Både politikere og administrasjon synes til tider utrolig detaljopphengt. Og da tar ting tid! Det er ikke gitt at resultatet blir forbedret heller .Vi vil hele tiden sammenligne oss med de kommuner som har best omdømme på dette, og egen gjennomføringsevne skal ha fokus.

Når vår byfornyelsestrategi er utarbeidet og vedtatt, bør arbeidet organiseres slik at ovennevnte ivaretas enda bedre enn før. Å agere proaktivt er ganske riktig et forslitt utrykk, men her er det på sin plass å utfordre politikere og administrasjon til å opptre nettopp slik !

Signy Gjærum
Venstremedlem

Signy Gjærum

Foto:

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**