Følgende innlegg sto på trykk i Demokraten 5. august:
Det store antallet ungdommer som ikke gjennomfører videregående opplæring er en av de største utfordringene det norske samfunnet står overfor — både i et velferds- og i et kunnskapsperspektiv. Dette er spesielt viktig i Østfold og Fredrikstad hvor mange sosiale indikatorer over tid har pekt feil vei.
Vi vet at nesten alle ungdommer starter i videregående opplæring etter endt ungdomsskole, men bare rundt 70 prosent fullfører med bestått i løpet av fem år. Særlig er problemet stort innenfor fag- og yrkesopplæringen, og gutter med minoritetsspråklig bakgrunn er høyt representert på denne statistikken. Det er også fylkesvise variasjoner med hensyn til frafall, og Østfold kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet.
Det er alvorlig for de elevene som faller fra, og mange unge mister som følge av frafall muligheten til videre utdanning og arbeid. Samtidig som frafallstallene øker vet vi at det har vært en betydelig vekst i antall unge som mottar sosialhjelp de siste årene. Disse unge bør etter Venstres mening ha en plass i arbeidslivet og ikke i trygdesystemet. Kampen mot frafall i skolen er derfor ikke bare en kamp for kunnskap, men også en kamp mot fattigdom.
Frafallsutfordringen har vært jevnlig vært løftet i Stortinget de siste årene, og i sum har det allerede blitt satt i verk flere viktige tiltak for å redusere frafallet. Det er imidlertid fortsatt behov for å styrke denne innsatsen. Det er bred politisk enighet om at man må møte utfordringene knyttet til frafall med målrettede og offensive tiltak av sammensatt art, og Venstre har derfor invitert til en felles dugnad i kampen mot frafallet. Vi trenger en helhetlig satsing, og etter vår mening trenger vi alle gode og konstruktive ideer på bordet samtidig.
Nettopp derfor fremmet Venstre i fjor høst et eget representantforslag om en forsterket innsats for å redusere frafall. I representantforslaget kom vi med ti konkrete innspill som alle kan bidra til å øke gjennomføringsevnen i opplæringen. I representantforslaget tok vi blant annet til orde for å plassere mer spesialpedagogisk kompetanse på den enkelte skole. Vårt resonnement er enkelt: Flere spesialpedagoger må være ute på skolene, og jobbe mye tettere med elevene og deres lærere enn hva vi ser i dag. Det handler om å konsentrere innsatsen de første årene slik at færrest mulig elever trenger hjelp videre i opplæringsløpet.
Det er også et åpenbart behov for å styrke både den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivingen. Samtidig må det settes inn økt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Venstre vil også gjeninnføre praktiske tilvalgsfag i 8.-10. klassetrinn, og vi trenger å gjøre yrkesfagene mindre teoritunge og mer praktiske, fleksible og elevtilpassede. Derfor tar vi til orde for en yrkesfagreform som skal ivareta disse hensynene.
Den viktigste faktoren i skolen er imidlertid læreren. Derfor må lærerutdanningen utvides til fem år, og vi må ha et mye større trykk på videreutdanning og mindre byråkrati i skolen. Kort sagt: Læreren må få være lærer. Faglig kompetente lærere, som er trygge voksne, er kanskje det aller viktigste vi kan satse på i kampen mot frafallet.
Per E. Braseth-Ellingsen
Leder Fredrikstad Venstre