Det er totalt ubegripelig og uforståelig at regjeringen tillater å bygge en kraftlinje i luftspenn — ni mil lang — i sårbart terreng i vakre Hardanger. Det gir 265 master — i gjennomsnitt én mast per 340 meter. Mastene er opptil 45 meter høye og det er behov for et 40 meters ryddebelte langs hele linjen. «Det er et betydelig inngrep», sa olje- og energiminister Terje Riis-Johansen da han meddelte regjeringens enstemmige vedtak på å gi Statnett klarsignal på å bygge traseen. Betydelig er bare forbokstaven, spør du meg.
Det er bare å ta en titt på kartet. Luftspennet starter i øst ved Sima innerst i Eidfjord, følger fjellet over Ulvik, Granvin, Årdal, Øystese, Norheimsund, Kvamskogen til den ender i Samnanger i vest. Synbar for menneskene som bor der, for turistene i busser og båter og ikke minst for fotturistene. Riksantikvar Jørn Holme sier til NTB at: «En klar konsekvens er at dette området ikke kan få verdensarvstatus. Nærøyfjorden har fått verdensarvstatus. Det ville ikke ha skjedd med en tilsvarende høyspentlinje som den som nå kommer gjennom Hardanger».
Samtlige berørte kommuner, Hordaland fylkeskommune, NHO, Turistforeningen, Naturvernforbundet og et betydelig antall andre ulike bedrifter, organisasjoner, grendelag, grunneiere og enkeltpersoner protesterte. Klagene er grundige. Hordaland fylkeskommunes begrunnelse gir en god kortfattet oversikt: Fylkeskommunen framhever i sitt vedtak de unike kvalitetene i fjord- og fjellandskapet i Hardanger, med naturmangfold, reiseliv, friluftsliv og kulturminner. Kraftledningen vil være i konflikt med viktige regionale og nasjonale interesser, Hardanger-landskapet utgjør et spesielt særtilfelle der sterke miljøhensyn tilsier at det må gis pålegg om kabling, slik forvaltningsstrategien åpner for. Det framholdes videre at traseen er i konflikt med og kommer nær kjente, automatisk fredede kulturminner.
Men regjeringen er uenig med et så å si samlet Hordaland og Hardanger. Regjeringen sier at vedtaket er endelig. De hevder det ikke finnes realistiske alternativer til luftlinjen. Men ulike eksperter hevder blant annet i Dagens Næringsliv, så sent som 24. juli i år, at det er fullt mulig å la strømkabel i sjø erstatte luftspenn over Hardangerfjorden. «Jeg har ingen mening om den planlagte kraftlinjen, men jeg reagerer mot de feilaktige påstandene som har kommet om sjøkabler», sier pensjonert sjøkabelsjef fra Televerket, Alf Johan Rykkel til DN. Han viser til at Televerket la kabel i Hardangerfjorden alt på 1950-tallet. Det var aldri feil eller problemer med denne kabelen så lenge den var i bruk fram til på 1990-tallet, sier Rykkel. Magnar Greve, som i dag er prosjektkoordinator for kabellegging i Telenor, bekrefter at den gamle kabelen var uskadd da den ble hentet opp etter endt tjeneste.
Det er få som trekker i tvil behovet for å sikre kraftsituasjonen til Bergens-regionen. Men den må ikke bygges som luftlinje, men som sjøkabel og delvis jordkabel. Den vil bli dyrere enn en luftlinje. Men jeg er rimelig sikker på at i et større samfunnsøkonomisk perspektiv vil en slik investering svare seg. Regjeringen vil gi Hordaland fylkeskommune 100 mill. som plaster på såret. Penger som skal bruke til reiselivsnæringen i Hardanger! Brukes hvordan? Kamuflere høyspentmastene? Legge til rette for turstier i ryddebeltene under mastene? Utsiktstårn så turistene kan bedre se hvordan traseen boltrer seg i landskapet? Nei, bruk pengene til første avdrag på merkostnadene til sjøkabel/jordkabel. Selvsagt kan ikke det gjøres overalt. Men Venstre er krystallklare på at noen områder har så stor samfunnsmessig betydning at å bygge luftlinjer framfor sjøkabel framstår som naturvandalisme. Hardanger er et slikt område. En annen omstridt linje fra Sunnmøre til Sogn er et annet slikt område. Her har Venstres leder i miljø- og energikomiteen i forrige periode, Gunnar Kvassheim, vært klar på at traseen må primært bygges som sjø- og jordkabel.
En samlet opposisjon på Stortinget vil ha regjeringens vedtak på Stortingets bord. Venstre, H, Frp og KrF sier i en felles uttalelse: «Opposisjonen har flere ganger tatt til orde for en stortingssak om grensedragningen for kabling vs. luftspenn av høyspentlinjer. Dette har regjeringspartiene stemt imot. Dagens debatt, hvor flere rødgrønne politikere setter spørsmålstegn om retningslinjene for kabling av høyspentlinjer er tilstrekkelig gode, understreker behovet for en grundig politisk debatt om tema.» Men regjeringen har så langt sagt nei. Regjeringen legger ikke bare opp til å sette lokaldemokratiet ut av spill, men de velger å sette Stortinget sjakk matt i en så sentral sak. Det er så arrogant at det ligner mer på flertallstyranni enn demokrati. Det inntrykket kan de endre ved å si ja til opposisjonens krav om å ta den prinsipielle debatten fra Stortingets talerstol. Hva er det regjeringen er redd for? SV og SP må våge å ta debatten i Stortinget. Bare på den måten kan de sikre at de ikke mister troverdighet for sin respektiv miljøpolitikk og kamp for lokaldemokrati. De kan da umulig være så feige at de skjuler seg bak statsministeren og olje- og energiministeren. De må våge vise hvor makten er samlet også når viktige miljø- og lokaldemokratisaker står på spill!
Kanskje har ikke kampen mot luftspennet i Hardanger de samme dimensjoner over seg som Mardøla-aksjonen i 1970 eller Alta-utbyggingen ti år senere. Men kampen for sjøkabel/jordkabel i Hardanger er likevel særdeles viktig. Det handler om kampen for naturvernet. Det handler om kulturminner og reiseliv. Det handler om kampen for turister og opphevelser. Det er en kamp jeg kan slutte meg til. I kampen for det klassiske naturvernet og det lokale sjølstyret er det fristende å sette seg ned foran en gigantisk bulldoser! Men vi får håpe vi ikke kommer der. Nå handler alt om å sikre omkamp på Stortinget.
Heia Folkeaksjonen i Hardanger for kraftoverføring med sjøkabel.
Kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>