Under valgkampen i 2007 og ved senere budsjettbehandlinger i Alvdal har Venstre utfordret Senterpartiet til å fortelle bygdas innbyggere hvordan et flerbrukshus skal finansieres. I kommunestyremøtet i juni slapp katten ut av sekken, svaret er eiendomsskatt. Noe som kunne vært sagt i 2007. Nå sier riktignok varaordføreren i kommunens informasjonsblad nr 6 at eiendomsskatten også skal brukes til å "opprettholde kvaliteten innenfor driftsoppgaver som blant annet skole og helse". Derfor er det interessant å få vite hva som er SPs egentlige forventning mht. eiendomsskattens inntektspotensiale ettersom den både skal brukes til kostbare utbygginger og krevende driftsoppgaver innenfor tjenesteområder hvor kommunen må forvente betydelige kostnadsøkninger.
Venstre mener kommunestyret bør trå varsomt mht å innføre eiendomsskatt i hele kommunen
fordi eiendomsskatt skrives ut helt uavhengig av hva innbyggerne mottar av tjenester fra kommunen, en såkalt "fiskal" skatt.
fordi eiendomsskatt er den mest usosiale beskatningsformen norsk lov hjemler. Som kommunal skatt skrives den ut helt uavhengig av inntekt og skattbar formue mao. den rammer blindt og er en skatt på å bo. En eiendomskattetakst legges til grunn og hjemmelshaver plikter å betale. Eiendomskatt kan oppleves ekstra tyngende fordi den må betales med penger som allerede er beskattet minst én, ikke sjelden flere ganger. For enkelte, f.eks unge i etableringsfasen, kan eiendomsskatt oppleves som skatt på eiendom man formelt sett, men ikke faktisk sett opplever å "eie". Noen vil oppfatte det som urimelig, kanskje til og med urettferdig. For de aller fleste gjelder dette hus og heim, mao en grunnleggende nødvendighet alle som vil, bør få del i. Å beskatte noe så grunnleggende som å bo, kan det reises sterke prinsipielle innvendinger imot. Stortinget har i sin visdom besluttet at informasjon og kunnskap representerer så viktige verdier for borger og samfunn at det er momsfritak på bøker og aviser. Vi i Venstre tror det er klokt. Er det rimelig at "tak over hue" beskattes hardere enn avisa eller boka vi leser når vi sitter under taket? Venstre mener nei.
fordi eiendomsskatt neppe stimulerer til bolyst og tilflytting.
fordi eiendomskatt på boliger i sentrum har en spesiell historie i Alvdal, noe i alle fall kommunestyret plikter å huske. Den ble innført i 1995 i områder av Alvdal som er "bymessig bebygd". Formålet var ikke å skaffe inntekter til kommunens drift, men å ha rettslig sikkerhet for fortsatt å eiendomsbeskatte "verker og bruk". Det er inntektene fra "verker og bruk" som virkelig betydde og fremdeles betyr mye økonomisk, dvs. mer enn 80 prosent av eiendomsskatteinntektene. Etter som økte inntekter den gang ikke var motivet, ble takstene på boliger satt lavt, og fra starten også med et bunnfradrag før utskrivingen. Venstre mener en generell eiendomskatt for hele kommunen, hvor formålet er å finansiere kommunale driftsoppgaver og investeringer, innebærer andre perspektiver og med tilhørende konsekvenser som bør løftes fram og diskuteres prinsipielt. Kommunestyret bør ikke kun nøye seg med å vurdere inntektspotensialet for kommunen, men også konsekvensene for innbyggerne.
fordi da kommunale veger ble privatisert for 6 år siden, var eiendomsskatten indirekte et tema. Vegprivatiseringa ble forutsatt kun å gjelde utenfor eiendomsskatteområdet, dvs utenfor sentrum. Alvdal vei ble etablert som følge av privatiseringa og erfaringene hittil synes å være positive. Oppsittere utenfor eiendomskatteområdet bærer de tyngste økonomiske byrdene knyttet til vegdrifta. Ved å innføre eiendomsskatt i hele kommunen, rammes de som er helt avhengige av disse vegene ekstra hardt. Er det rettferdig? Eller ligger det implisitt en tanke om å privatisere resten av kommunale veier, dvs. i sentrumsområdene?
fordi eiendomsskatt knyttes til ett bestemt formål, nemlig flerbrukshus. Å bruke et så vidt "lekkert" formål som flerbrukshus som begrunnelse er mer enn tvilsomt og en rekke spørsmål kan reises, her er noen: Blir eiendomsskatten avviklet når flerbrukshuset er nedbetalt? Har kommunen inndekning for alle andre driftsutgifter og investeringer som oppleves som nødvendig, mao. er det kun flerbrukshus som nå ikke er finansiert? Eller sagt på en annen måte; ville eiendomsskatt vært utenkelig dersom vi ikke hadde kommet på å ønske oss et flerbrukshus til 60 — 70 millioner kroner?
fordi når eiendomsskatt og flerbrukshus knyttes så tett sammen, kan det reises et annet spørsmål av prinsipiell art, nemlig: Hva med den meget verdifulle, frivillige innsatsen som gjøres for de grendvise lokale "flerbrukshusene". De er alle i god stand, ja til og med oppgradert innenfor den standarden de representerer. Einaly, Sølnaslottet, Strandbu og Basheim dekker viktige og ulikartede behov, uten kommunale kroner. Venstre er usikker på om det oppfattes som rimelig for plassinger og strømminger både å betale eiendomsskatt og sjøl holde seg med hus og veg. Og særlig når eiendomsskatten begrunnes med nytt flerbrukshus "i sentrum", sjøl om det er ment å være hele bygdas storstue.
Kommunens politiske ledelse har vist seg som de ivrigste talspersonene for eiendomsskatt i hele kommunen. Venstre utfordrer ordfører og varaordfører til å gjøre greie for sine tenkninger om eiendomsskatt. Videre utfordres kommunens politiske ledelse til å gå foran og vise lederskap mht å bedre kommunens økonomiske handlingsrom. Det er lett å skjønne at det vil medføre noe mer anstrengelse og smerte enn å skrive ønskeliste og deretter be andre om å betale for ønskene. Venstre mener at kommunestyret plikter å gjennomgå kommunal drift og planlagte investeringer for å finne alternativer til å skrive ut eiendomsskatt. Å unnlate en slik gjennomgang, kan raskt medføre at et enda mer krevende spørsmål må besvares: Hvor skal kommunestyret hente penger for å finansiere nye nødvendigheter og ønsker når inntektene fra eiendomskatten er oppbrukt?
[b][/b][b]