Stortinget hadde for en tid tilbake en debatt om ombudets rolle i forbindelse med forslaget om et ombud for psykisk utviklingshemmede. Det er jo ikke uten videre lett å gå imot slike forslag, som begrunnes i ønsket om å styrke svake gruppers og personers stilling. Men, det er viktig å ha en prinsipiell holdning til dette. Vi må unngå at statlige byråkrater blir lobbyister og at stadig flere politikkområder blir institusjonalisert gjennom offentlige påvirkere.
Det må samtidig presiseres at enkelte ombud som for eksempel sivilombudsmannen for forvaltningen og barneombudet, er i en annen kategori, både formelt og reelt. Barneombudet skal ivareta en gruppe som ikke har stemmerett, det handler om å gi en stemme til dem som ingen stemme har. Derfor er det riktig av et demokrati å ha et barneombud. Sivilombudsmannen skal være innbyggernes talerør om urett og feil som måtte være gjort av offentlig forvaltning, og har derfor ingen interessegrupper å forsvare.
For Råde Venstre er det først og fremst en politisk oppgave å være folkets ombud. En folkevalgt skal være ombud for de han/hun er valgt av. Den folkevalgte skal tale velgerne sak og være voksen nok til å kunne ta i mot ros når han/hun har gjort en god jobb, men samtidig tåle en tupp i baken når saker ikke er tilfredsstillende gjennomført.
Christian H.Lilleng
Leder Råde Venstre