Stivbeint regelverk hindrer verdiskaping
I lørdagens Adressa kan vi lese at en av fire som bor på bygda vil flytte til byen. Denne sentraliseringstrenden har vært sterk i mange år, og det overrasker meg ikke. Vi vet at muligheter for å få relevant og interessant arbeid er en av hovedårsakene til at ungdom trekker inn til byene. En viktig nøkkel for å opprettholde bosetting i distriktene er derfor å stimulere til nyskaping og entreprenørskap. Men det hjelper lite med stimuleringsmidler fra Innovasjon Norge hvis annet regelverk står i veien for at nye bedrifter skal lykkes. Et eksempel på hvordan dette kan slå uheldig ut, gjelder småskala produksjon av mat og drikke.
Det har i de siste årene vokst fram en bred politisk forståelse for at satsing på lokal produksjon av mat og drikke basert er en viktig bidragsyter til framtiden for norsk landbruk, reiselivsnæringen og ikke minst til levende bygdesamfunn i hele landet. Det offentlige virkemiddelapparatet, bl.a. gjennom Innovasjon Norge, har også vært en viktig bidragsyter til en slik satsing. Det viser seg imidlertid at regelverket knyttet til produksjon, distribusjon og servering ofte er en hemsko for at produsentene skal lykkes. Ikke minst gjelder dette for lokale produsenter av alkoholholdige drikker.
Et eksempel på hvordan et stivbeint regelverk kan få uheldige utslag, er en lokal fruktbonde i Hardanger. Han fikk støtte fra Innovasjon Norge til utvikling av en siderfabrikk, inkludert nettsider som orienterer om bedriften, men ble samtidig pålagt å ikke orientere om sideren som produseres ved bedriften på de samme nettsidene. Lokale produsenter av øl, vin og brennevin har nemlig i dag ikke anledning til produktinformasjon på egne nettsider, og heller ikke til å drive med demonstrasjonssalg. Dagens regelverk framstår etter Venstres syn som inkonsekvent, lite gjennomtenkt og lite framtidsrettet. For oss er det rimelig åpenbart at en produsent som produserer en lovlig vare, også må få lov til å gi en omtale av denne på produsentens egen nettside, og selge varen til besøkende på gården.
Venstre vil derfor endre alkoholloven slik at lokale produsenter av alkoholholdig drikke kan informere om sine produkter og servere og selge sine produkter ved besøk i produksjonslokaler, og har fremmet forslag om dette i Stortinget. Vi ser ikke på disse produsentene som en trussel mot norsk alkoholpolitikk, men heller som viktige entreprenører i bygdesamfunn som sårt trenger ny verdiskaping. Vår utfordring går nå til landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp), som tidligere har stemt mot dette forslaget, til å gå inn for en mer næringsvennlig og distriktsvennlig politikk. Satsing på lokal produksjon av mat og drikke basert på lokale råvarer er viktig for framtida til norsk landbruk, reiselivsnæringen og for levende bygdesamfunn. Derfor bør vi også stimulere til økt lokal småskalaproduksjon av øl, vin og cider, og dermed økt verdiskaping.