Hvem skal leke med hvem?
Hvem skal sitte sammen i regjering etter stortingsvalget i 2013? Spekulasjonene er i gang over tre år før det skjer. Siv Jensen krever at Erna Solberg skal få skikk på mer eller mindre uregjerlige sentrumspartier, og Høyres leder sier at ingen borgerlig regjering om tre år uten FrP. Dagfinn Høybråten ønsker et mer realistisk alternativ på borgerlig side i forhold til valget i fjor, men han sier ingenting om hva dette alternativet innebærer. Venstres nestleder Ola Elvestuen sier det som alle Venstreledere har sagt de siste åra: Et samarbeid i regjering er så forpliktende og krevende at med utgangspunkt i programma til FrP og V, blir det synes umulig å skape ei plattform som kan forene en dag til dag-politikk mellom de to partia. Og politiske program skal en vel ta på alvor?
Hvorfor ble ikke et regjeringsalternativ basert på H, Krf og V troverdig i fjor? Som trofast stemmegiver til V, mente jeg dette var det beste alternativet, og det mente også mange andre som har en V i hjertet sitt. Og alternativet var i mine øyne fullt levende helt til dagen etter bildet av de tre lederne der Erna sto på et bord med Høybråten og Sponheim tekkelig plassert ved hennes føtter. Bildet var nok tenkt som det endelige gjennombruddet for et alternativ mellom tre parti verdt å satse på. Slik gikk det ikke. Det viste seg at Erna bare flørta. Ho mente det bare sånn passe. Som reven ønska Høyres ledelse flere utganger fra sin hule! En kunne jo ikke helt avvise Siv heller. Dermed falt bunnen ut av et alternativ som med 100% oppslutning av alle de tre lederne ville framstått som realistisk og troverdig.
Et borgerlig flertall om tre år må gi borgerlig regjering. Og jeg skal ikke helt avskrive en slik deltakelse på Venstres vegne allerede nå (Jeg forutsetter at vi når 4%-grensa!) Men når jeg tenker på ei bredt sammensatt borgerlig regjering av fire ulike parti, tenker jeg bl.a. på distriktspolitikk, økonomisk politikk, asyl- og flyktningepolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk. Og jeg tenker på dagens regjering der lokallag av regjeringspartia (AP og SV) legger seg sjøl ned i protest mot vedtak i regjeringa som går på bygging av kraftlinje i Hardanger.
Det er nemlig slik med deltakelse i regjering at enten er du med i den, eller du er utenfor. I en mindretallssituasjon i regjering er det bare å holde seg for nesen og la det stå til. Regjeringa hefter samla for sine vedtak.
Det er det som gjør meg svært betenkt på realismen i ei borgerlig regjering bestående av fire til dels svært ulike politiske parti. Mange vedtak i ei slik regjering vil gå i ei helt anna lei enn det jeg ønsker og det V. står for.
Jeg er redd det kan komme til å gå hardt utover lokale venstrelag også!
Odd Gunnar Jære Hoel
Leder Oppdal Venstre