Daglig kan vi lese i media om enkeltmennesker som kastes inn i byråkratiske prosesser. Prosesser som virker urimelig på dem selv og andre. Prosesser som endrer livene deres for alltid. Vi kan lese om den norske misjonærfamilen som nektes opphold i Norge da hovedforsørger i familien har tjent for lite som misjonær.
Regler istedenfor hjelp
Vi kjenner vel alle til historier om venner og kjente som har møtt veggen og som nektes hjelp av NAV på grunn av et komplisert regelverk. Man nektes arbeidsledighetstrygd hvis man etterutdanner seg ut av arbeidsledighetsuføret på kveldstid, men får ikke jobb fordi man mangler denne etterutdanningen. NAV kan tilby kurs, men disse er ikke rettet mot din arbeidsituasjon og de vil ikke gi deg mulighet til å ta ditt kurs.
Vi kunne forleden lese om driveren av Landfallhytta som må stenge 1,5 time før utestedene i byen og gi tre dagers varsel om at bommen skulle holdes åpen for gjestene, dette er urimelige regler og urimelig regelrytteri. I byggesaker kan en uheldig søker havne inn i et innfløkt system av motstridende regelverk som innebærer måneder med saksbehandling og dokumentasjonskrav, og dertil tilhørende merutgifter for utbygger. Et lite problem kanskje? For den lille familien som ønsker å bygge på noen få kvadratmeter pga familieforøkelse, kan en slik søknadprosess innebære et stort stressmoment og en økonomisk hengemyr i en fra før sårbar situasjon.
Byråkrater forvalter ikke regler, de administrerer også en stor del av folks liv. De forvalter ofte mennesker i livets mest sårbare situasjoner. Selv en byggesaksavdeling i en kommune må være klar over at et tilbygg, påbygg eller garasje ikke bare er byggesaker, mens folks drømmer, fantasier og praktiske behov. Gebyrene kommunen tar inn er folks sårt oppsparte penger som de har lagt til side eller lånt for å realisere en drøm på egen eiendom.
Byråkrater er av samfunnets viktigste funksjoner, ikke bare skal de forvalte det felles regelverket de folkevalgte på vegne av velgerne lager, de skal også være folkets tjenere og veiledere inn i regelverket.En byråkrat skal ikke være en regelrytter og en blind forvalter av lover og regler, en byråkrat skal først og fremst hjelpe klienten, kunden, borgeren eller søkeren med å realisere sine drømmer slik at de er i tråd med gjeldende regelverk. Er regelverket misvisende og virker urimelig skal saken kastes videre til politikerne som kan gjøre et vedtak eller endre regelverket.
Vi er avhengig av byråkratene for å få samfunnet til å gå rundt og vi er avhengige av politikere som ikke ønsker å detaljkontrollere samfunnet med påbud og forbud. Begge faktorer svikter i dagens Norge og resultatet er en byråkratisk hengemyr av lover og regler.
Vi kunne lese i DT at kommunale saksbehandlere skulle sendes på smilekurs. Det er ikke et påklistret smil som mangler, det er holdningen til hva ens eget yrke faktisk innebærer som mangler. Fra politikerne mangler magemål på ønsket om å detaljkontrollere samfunnet.
Vi i Venstre inviterer til en kommunal opprydding. Vi vil at byråkratene i større grad skal bli folkets veiledere og hjelpere og at vi politikere i større grad styrer i stort og slipper løs i smått. Vi vil ha et mer romslig Drammen og til det trenger vi et større Venstre.
Ståle Sørensen, leder Drammen Venstre