Venstre vil besøke over 1000 bedrifter i perioden 18. august til 7. september. Målsettingen er å få en enda større innsikt i hverdagen til Bedrifts-Norge, og å bedre grunnlaget for både den nasjonale, regionale og kommunale næringspolitikken. Vi har mottatt flere invitasjoner og er selvsagt åpne for flere. Venstre vil på grunnlag av disse bedriftsbesøkene systematisere tilbakemeldinger om hvilke endringer av næringspolitikken som må foretas først.
Venstre har lenge vært bekymret over situasjonen for de aller minste bedriftene. Mange er organisert som enkeltpersonforetak. Vi har gjennom en rekke forslag pekt på nødvendigheten av å bedre tryggheten for disse. Å ikke ha noe sikkerhetsnett ved sykdom skaper en slik usikkerhet, at det må gjøres noe med det straks. Venstre foreslår utenom bedre sosiale rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende for eksempel ved sykdom og omsorg for barn, en rekke andre tiltak:
•Rett til dagpenger ved ledighet.
•Rett til bunnfradrag på linje med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende.
•Oppheve begrensningene i «Lov om Foretakspensjon» slik at alle eneansatte i egne selskaper kan få samme skattefradrag for innbetaling til egen tjenestepensjon som alle andre.
•Bedre regelverket for selvstendig næringsdrivende som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet. Frykten for å mislykkes og dermed pådra seg stor gjeld, holder mange tilbake fra å prøve å starte egen virksomhet.
•Gjøre det enklere å ansette nummer to i en enkeltmannsbedrift, blant annet gjennom endringer i arbeidsmiljøloven (tillate midlertidige ansettelser), redusert rapporteringsbyrde/-plikt og ved eventuelle skatte- og avgiftsstimuli.
For Venstre er det å få endret enkelte av disse forholdene også en del av vår tids kvinnekamp. Det er kvinnene som i framtiden skal skape mange av de nye bedriftene. Akkurat som kampen for lik lønn for likt arbeid og status for kvinnedominerte yrker, gjelder det å legge forholdene til rette for at flere kvinner er sin egen arbeidsgiver. Skal vi få dette til er det avgjørende at vi har gode ordninger som gjør at kvinners risiko ved egen næringsvirksomhet ikke er større enn mannens. Kun rundt hvert fjerde enkeltpersonsforetak er eid av en kvinne. Det er svært sannsynlig å tro at dette blant annet har sammenheng med at regjeringspartiene ikke sikrer rettigheter ved egen og barns sykdom for dem som ønsker å starte enkeltpersonsforetak.
Venstre fremmet i vår forslag i Stortinget om at regjeringen snarest skulle foreta en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonsforetak spesielt knyttet til skattemessig likebehandling, bedre sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innsats, for å få ny vekst i antall nyetableringer. Forslaget ble avvist av regjeringspartiene. Finansminister Sigbjørn Johnsen, Gunvor Eldegard fra Ap og Per Olaf Lundteigen fra Sp var blant talerne som motsatte seg forslaget. Lars Egeland fra partiet SV slo like godt fast at man skal motarbeide at folk skaper egne små bedrifter: «En utvikling der det gis lettelser for å bli registrert, og som gjør det mer attraktivt å drive «selvstendig næringsvirksomhet» uten å avklare arbeidstakerbegrepet opp mot selvstendig næringsvirksomhet, mener jeg uten tvil vil være en trussel mot det ordinære arbeidsgiver-/arbeidstakerforholdet…». Han avsluttet innlegget med å si: «…vi har ikke behov for å gjøre det enda mer attraktivt å drive enkeltpersonforetak på bekostning av vanlig tilsetting.»
Lars Egeland kan stå som eksempel når vi skal vurdere hvilke kår små næringsdrivende har i Norge i dag. Slike utsagn som kom i stortingsdebatten står i direkte kontrast til det Venstre mener. Venstre tror på skapende mennesker. Venstre ønsker å legge til rette for at kreativitet og nyskaping kan finne sted. Mens Egeland opplever nye bedrifter som en «trussel» oppfatter Venstre disse som helt nødvendige for Norges framtid. Det burde være unødvendig, men viser seg altså nødvendig, å minne om at alle bedrifter en gang har vært små.
Også for de minste aksjeselskapene er det behov for forenklinger. Venstre foreslår en egen forenklet aksjelov for små bedrifter — der man reduserer størrelsen på aksjekapital og gebyrer, fjerner revisjonsplikten og minimerer rapportering til Brønnøysund og antall avgiftsterminer. Det er også viktig å få redusert skjemaveldet. I Sverige har man satt mål om å kutte bedriftenes administrative kostnader som følge av rapporteringer med 25 prosent innen utgangen av 2010. I Norge går utviklingen i feil retning. Norske bedrifter bruker hvert år 54 mrd. kroner på rapportering pålagt av det offentlige. Regjeringen har ikke greid å redusere forpliktelsene med mer enn 0,5 prosent de siste tre årene. Dette overdrevne byråkratiet må endres.
Venstre ønsker å gjennomføre en politikk basert på respekt for dem som ønsker å skape verdier og nye arbeidsplasser. Vi er overbevist om at et mangfoldig og nyskapende næringsliv er avgjørende for at Norge skal lykkes i en stadig mer globalisert økonomi. Det er i tillegg et selvstendig mål for Venstre at flere starter bedrifter og dermed tar makten over egen arbeidsdag. Venstre ønsker at flest mulig deltar i det nyskapende Norge.
Denne kommentaren har også vært publisert i Rogalands Avis, her >>