I forbindelse med stortingsbehandlingen av helhetlig forvaltningsplan i 2006 fikk Oljedirektoratet (OD) i oppdrag å bidra til å styrke kunnskapen om mulige petroleumsressurser i Nordland VII og Troms II. Dette er områder som aldri tidligere har vært åpnet for petroleumsvirksomhet, men helt siden 1969 har det vært samlet inn seismikk i områdene. Ny kunnskap fra OD er en del av kunnskapsgrunnlaget når politikerne skal behandle revidert forvaltningsplan i 2010/2011. ODs forrige vurdering av Lofoten-Vesterålen og Troms II ble foretatt i 2003 i forbindelse med utredningen av Lofoten og Barentshavet. De detaljerte resultatene av denne rapporten er ikke offentliggjort og OD er kjent med at det er utført flere geologiske studier og tolkninger av Lofoten-Vesterålen i oljeindustrien.
For å trekke de historiske linjene siterer jeg her utdrag fra rapporten "Geofaglig vurdering av petroleumsressursene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja".
Nordland VI
Da Stortinget behandlet St. meld. nr. 26 (1993-94), ble de vestligste delene av Nordland VI åpnet for petroleumsvirksomhet, mens de østlige delene forble uåpnet. Det ble vedtatt spesielle vilkår for den sentrale delen av Nordland VI. Her ble det gitt anledning til å bore maksimalt seks letebrønner, før spørsmålet om åpning for letevirksomhet eventuelt skulle tas opp med Stortinget på nytt. To utvinningstillatelser ble tildelt i 1996, tillatelse 219 i blokk 6710/6 og tillatelse 220 i blokk 6710/10. Det ble samlet inn 3D-seismikk i området, og i 2000 ble undersøkelsesbrønn 6710/10-1 boret. Brønnen var tørr. Begge tillatelsene gjelder fortsatt, men det har ikke vært aktivitet i området siden 2001.
Nordland VII
Konsekvensutredningen for midtnorsk kontinentalsokkel ble ferdigstilt høsten 1993. Ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 26 (1993-94) "Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen" i 1994, ble deler av Nordland VI åpnet for petro-leumsvirksomhet. Nordland VII ble ikke åpnet.
Troms II
I St.meld. nr. 81 (1974-75) var Troms II ett av to områder som ble vurdert for oppstart av petroleumsaktivitet i Barentshavet. Det ble imidlertid ikke anbefalt å gå videre med dette området, blant annet av fiskerimessige hensyn. De første blokkene i Barentshavet ble lyst ut i området Troms I i 1979.
Midt på 1980-tallet var det igjen aktuelt å sette i gang med petroleumsvirksomhet i Troms II, og en konsekvensutredning ble derfor igangsatt. Denne ble ferdigstilt i 1985. Også denne gangen ble det valgt å la være å åpne Troms II for petroleumsaktivitet: "Det er ønskelig å skaffe til veie ytterligere informasjon om geologien i området, og om de virkninger en lete-virksomhet her kan ha blant annet for fisk og miljø." (St meld. nr. 79 1984-85).
St.meld. nr. 40 (1988-89) omhandler åpning for leteaktivitet i Barentshavet Sør, inkludert Troms II. Petroleumsloven som ble vedtatt i 1985 krever konsekvensutredning av områder som planlegges åpnet for petroleumsaktivitet (§ 3-1). Konsekvensutredningen for Barentshavet Sør forelå sommeren 1988. Det ble vedtatt å åpne hele Barentshavet Sør for leteaktivitet, med unntak av Troms II.
Fortvaltningsplan må danne grunnlag for beslutning og hvorfor det?
I grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet — Lofoten utarbeides følgende rapporter:
Rapport med statistikk om samfunnsmessige forhold (Kommunal og regionaldepartementet m.fl.)
Ringvirkningsanalyse knyttet til eventuell utvidet petroleumsvirksomhet (Asplan Viak/Nordlandsforskning)
Rapport om økonomisk verdsetting av økosystemverdier og tjenester i Barentshavet — Lofoten (Sweco)
Rapport om fremtidig betydning av fiskeri og havbrukssektoren i Barentshavet — Lofoten (SNF)
Samfunnsøkonomisk analyse knyttet til spørsmålet om utvidet petroleumsvirksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
Forvaltningsplan og konsekvensutredning — Hva er forskjellen?
Jeg vil starte med formålet: Forvaltningsplanens formål er verdiskapning gjennom bærekraftig bruk, og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet. Konsekvensutredningens formål er åpning av områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser for petroleumsvirksomhet.
Prosessen rundt forvaltningsplanen er en sektorovergripende prosess med innvolvering av 9 departementer i regi av Miljøverndepartementet. Konsekvensutredningen er en sektorprosess, ledet av Olje- og energidepartementet.
Det faglige grunnlaget i forvaltningsplanen er et samlet faglig grunnlag fra fagetater og -institutter på involverte sektorer – Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, Kystverket, AkvaplanNiva, Arctos (forskernettverk, ledes fra Universitetet i Tromsø), Artsdatabanken, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Forsvarets forskningsinstitutt, Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, Klima og forurensningsdirektoratet, Kystvakten, Mattilsynet, Meteorologisk institutt, Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning, Norges geologiske undersøkelse, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Statens strålevern og Veterinærinstituttet.
Olje- og energidepartementet avgjør saksbehandlingen i konsekvensutredningen alene.
Mens forvaltningsplanen vurderer hele aktiviteten på havet med utgangspunkt i hva økosystemene tåler og verdiskapningen gjennom bærekraftig bruk av alle næringer, vurderer konsekvensutredningen kun konrete tiltak for petroleumsvirksomheten med målsettingen å sikre høy verdiskapning gjennom effektiv og bærekraftig forvaltning av petroleumsressursene.
Forvaltningsplanen har en høringsperiode for sektorvise utredningsprogrammer og utredninger av konsekvenser. Senere i prosessen blir det en høringsperiode og ‐konferanse for samlet faglig grunnlag. Høringen sendes til interesseorganisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Prosessen er en åpen høring. Hvordan tør Sonja A. Steen å påstå at lokale og regionale myndigheter ikke får innflytelse i forvaltningsplanarbeidet?
Forvaltningsplanen utreder konsekvenser av fiskeri, petroleumsvirksomhet, skipstrafikk, klimaendringer, havforsuring, forurensning m.m., dvs. utredning av konsekvenser av samlet påvirkning. Konsekvensutredningen tar kun for seg virksomhet knyttet til petroleumsutvinning.
Oljedebatten kan ikke opplyses med konsekvensutredning basert på petroleumslovens
§ 3-1 slik flertallet i Fylkestinget later til å tro. Loven regulerer selve åpningsprosessen for petroleumsvirksomheten. Derfor er krav om konsekvensutredning et krav om å åpne for oljeboring. Når oljeindustrien, Nordland Arbeiderparti, Nordland Høyre og Fremskrittspartiet, ønsker en konsekvensutredning nå, er det en åpningsutredning for oljeboring de etterspør. Erfaringen på norsk sokkel tilsier at en konsekvensutredning etter petroleumsloven fører til åpning for oljeaktivitet. Dette på tross av at miljøfaglige råd har advart mot åpning.
Direktoratet for naturforvaltning har avgitt sin endelige høringsuttalelse til grunnlagsrapporten med underrapporter for faglig oppdatering av Forvaltningsplanen Lofoten – Barentshavet. Uttalelse er på 18 sider og er en meget grundig og systematisk gjennomgang av det nye kunnskapsgrunnlaget for rullering av Forvaltningsplanen. Direktoratet konkluderer med at utbygging av petroleumsaktivitet i området tilsvarende Nordland V, VI, VII og Troms II, eller områder som kan influere på dette, ikke er forsvarlig ut fra områdets unike biologiske funksjon. I henhold til Naturmangfoldlovens § 10 er det et klart behov for å forvalte hele havområdet med varsomhet og mot en stadig økende belastning, og spesielt de særlig verdifulle områdene, pga at samlet påvirkning gjør framtida usikker for økosystemene.
Resultatene av miljøkartleggingen av havbunnen under programmet MAREANO (Marine Areal database for Norwegian coast and sea areas) er først ventet i slutten av 2010. Årets dybdekartlegging i regi av MAREANO startet 29. april. Kartlegging av havbunnen gjennom MAREANO-programmet vil bidra til å øke kunnskapen om utbredelsen av naturtyper og gi grunnlag for en bedre beskyttelse av sårbare naturtyper. Å starte en konsekvensutredning før denne rapporten er ferdig viser at iveren etter oljevirksomhet er større enn kunnskapstrangen etter faglige vurderinger.
Ungdommens engasjement mot oljeboring i Lofoten viser, at oljeforkjempere ikke går i takt med ungdommen. De er heller ikke i takt med det internasjonale samfunnet.
34 grønne partier i Europa har gått sammen om en resolusjon for å forhindre oljeleting og — boring i alle områder nord for polarsirkelen. Det store internasjonale engasjementet viser at oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms må ses i en global sammenheng.
La ikke kortsiktig profittbegjær ødelegge et sårbart økosystem og livsgrunnlaget for kommende generasjoner!
Franziska Wika
Nordland Venstre
Mosjøen, 14. juli 2010