Jeg var i utgangspunktet positiv til at vesten grep inn i situasjonen i Afghanistan. Man kunne ikke sitte og se på det diktaturiske Taliban-regimets undertrykking, diskriminering og umenneskelige behandling av den afghanske befolkning. Jeg står fortsatt ved det standpunktet. Ingen kan si at det ikke har skjedd forbedringer i det lutfattige landet. Jenter som før ville blitt kastet syre i ansiktet på, går nå på skole. Venstresidens prinsipielle nei til å ta i bruk krig som et middel for fred er naivt, ville vært uansvarlig og hadde ført til enda større lidelser for den afghanske befolkning. For hva er vel egentlig freden verdt, om man er fratatt alle sine rettigheter som menneske?
Jeg tror derimot virkemidlene man hovedsakelig har satset på er til dels mislykket. Etter få uker hadde NATO lagt betydelige deler av Afghanistan under sin militære kontroll. Hadde man da finansiert omfattende satsning på utdanning og virkelig vist vilje til å bygge opp et bærekraftig samfunn fra bunnen av, tror jeg man hadde vært et annet sted i dag. I stedet pumpet man inn flere soldater, flere våpen og flere bomber. Taliban skulle tvinges bort, drepes og utslettes.
Jeg mener det er sunt å ha et kritisk blikk på hva som egentlig er målet ved vår tilstedeværelse i Afghanistan. Ved krigens innledning i 2001 uttalte Bush at hensikten var å ødelegge al-Qaida, styrte Taliban-regimet og ta Osama bin Laden. Men det er ikke bare det amerikanske folk at Taliban har påført smerte; Taliban har skyld i minst like store lidelser i den afghanske befolkningen, med sitt rasistiske, brutale og til tider dødelige styresett. Derfor burde det også være en krystallklar målsetning å ha et klart fokus på å bidra sterkt i oppbyggingen av Afghanistan og hjelpe en lidende befolkning sterkt preget av å ha levd under svært ustabile og konfliktpregede forhold i så å si sammenhengende trettiseks år.
Jeg tror Taliban er et resultat av et samfunn man må gi et alternativ. Derfor er det enormt viktig at man har høye demokratiske krav til president Karzai og hans styre, slik at ikke Taliban blir en naturlig motpol for misfornøyde og desperate afghanere, uten særlig mange andre valg for å overleve. Da kreves det en absolutt nulltoleranse for de mange drap på sivile. Man må gi befolkningen i Afghanistan et alternativ til fattigdom, vold og ødeleggelser. Det vil være umulig å vinne krigen mot Taliban om man ikke får bukt med korrupsjonen, bedrer de humanitære forholdene og bygget opp et tilgjengelig og velfungerende utdanningssystem som kan fostre en ny generasjon afghanere. En generasjon afghanere som en gang i fremtiden må være rede til å overta sitt eget land når vesten trekker seg ut.
Andreas Noer
Leder i Hedmark Unge Venstre
Andreas Noer