Den Arbeiderparti- dominerte regjeringen har unnlatt å følge opp Stortingets vedtak om helseregistre og hvordan pasientopplysninger sikres. Det viser seg at Stortingets krav om intern kryptering av helseregistre ikke har blitt gjennomført. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite vedtok krass kritikk mot tre helsestatsråder like før sommeren. Venstre er sjokkert over at regjeringspartiene Ap, Sv og Sp viser at de er helt uinteressert i borgernes krav på personvern.
Det var i fjor på denne tiden at regjeringen fikk gjennomslag for sitt forslag til endringer i helseregisterloven. Endringene gikk i korthet ut på at opplysninger om den enkelte pasients historie og diagnoser skal kunne deles på tvers av ulike enheter i helse-Norge. I praksis betyr dette at de opplysningene du gir til fastlegen din vil kunne leses av en ansatt i helsevesenet på sykehuset i Tromsø, eller ved en annen helseinstitusjon i en annen del av landet for den del.
Da forslaget var på høring var det mange som ytret seg kritisk til denne massive informasjonsspredingen innen helse-Norge. Og med god grunn.
Det har den siste tiden vært store oppslag i media etter at det private helseforetaket Aleris Helse AS ble utsatt for ulovlig tapping av taushetsbelagte pasientopplysninger. Det mistenkes at en legesekretær har tappet 2000 taushetsbelagte pasientdokumenter. Bakgrunnen for det hele skal være å gi et tapende selskap i en anbudskonkurranse grunnlag for å klage på beslutningen om å tildele Aleris Helse AS anbudet. Det aktuelle anbudet var på mer enn 100 millioner per år i inntil 4 år. Dette viser med all tydelighet at respekten for personopplysninger fort kan forsvinne når det er mulig fortjeneste inne i bildet.
For de siste ukers skriverier i media har vist oss at det ikke er et vanntett system det vi har i Norge i dag når det gjelder å beskytte pasientopplysninger. Sensitive opplysninger kommer på avveie. Og det kan skje på en rekke ulike måter. Vi har sett eksempler på at dokumenter blir kastet fremfor å makuleres i henhold til rutiner. Det kan tenkes at det finnes ansatte som bare er nysgjerrige på naboer, arbeidskolleger, bekjente og familiemedlemmer og derfor leser journaler de ikke har noen god medisinsk grunn til å lese i. Eller det kan være seg slik det er mistanke om i dette tilfellet, at ansatte på oppdrag fra utenforstående henter ut aktuelle opplysninger.
Når helseopplysninger kommer på avveie er det alvorlig. Både for den det spres opplysninger om, men også for systemet som sådan. Våre personlige helseopplysninger oppfattes av de fleste som svært private. De fleste av oss ville ikke likt at de ble allment kjent. Ikke nødvendigvis fordi vi har noe å skjule på den fronten, men fordi vi oppfatter det som opplysninger som vi selv skal ha kontroll på. Det skal være opp til oss selv hvem som skal få vite om man hadde en abort for flere år siden eller om man gikk til psykolog i en periode etter et dødsfall i nær familie. Dette er informasjon som vi ikke nødvendigvis ønsker at skal være tilgjengelig for alle og enhver. Systemet som sådan er også avhengig av at forholdet mellom pasient og lege er konfidensielt. Dersom pasientene ikke føler seg trygge på at opplysningene som kommer frem i møte med legen blir behandlet konfidensielt vil mange kunne holde tilbake informasjon i frykt for at den vil spres. De medisinske konsekvensene av dette vil kunne være alvorlige.
Selv om flere mennesker i helse-Norge nå får tilgang til mer informasjon så presiseres det fra departementets side at reglene om taushetsplikt ikke endres. Man skulle derfor i utgangspunktet være sikret at sensitiv informasjon ikke kom på avveie. Men vi vet av erfaring at det ikke alltid er tilfelle. Historien er full av eksempler på at privat informasjon blir gjort tilgjengelig for uvedkommende. Når opplysninger blir lettere tilgjengelig så øker sjansen for at uvedkommende får tilgang til opplysningene. Og det siste eksempelet vi har å vise til er eksempelet hvor ansatt helsepersonell i Aleris Helse AS er siktet for å ha gitt sensitive pasientopplysninger til en konkurrerende virksomhet.
Slik dagens regelverk er utformet så er det en trussel mot personvernet, noe Venstre pekte på både i høringsrunden og på Stortinget før lovendringen ble vedtatt i juni i fjor. Venstre fremmet da flere alternative forslag for å ivareta den enkeltes personvern i større grad. Og når Stortinget samles igjen til høsten vil Venstre be helseministeren om å redegjøre for denne saken og på bakgrunn av det man mistenker har skjedd i Aleris Helse AS vurdere de vedtatte endringene i helseregisterloven og Venstres forslag på nytt.
I en så alvorlig sak som denne er det viktig at regjeringen og stortingsflertallet kommer på banen med endringer. For det er av aller største nødvendighet at vi alle kan gå til legen med de problemer og sykdommer vi måtte ha, vel vitende om at den informasjonen forblir konfidensiell.
I Venstre ønsker vi en stat som beskytter borgerne mot vilkårlig behandling og overgrep.
Når staten ikke sikrer borgernes rettigheter, er ikke lenger staten under borgernes kontroll. Dette er et prinsipielt ideologisk problem. Jeg er redd at realiteten er at Norge i dag styres av en regjering med partier som ikke evner å forstå hva tilsidesettelse av menneskers personlige rettigheter og integritet faktisk kan bety.
Kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>