I vinter har det vært flere innslag om skolespørsmål i Os og Fusa posten. Det første dreide seg om bekymringer skolen hadde for disse som ikke finner seg til rette der og som en konsekvens av det, koster en del penger i ettertid for samfunnet. Dette kom fram ved en synfaring tjenesteutvalget gjorde på skolen.
Alle var enige om at man burde sette inn tiltak forebyggende. Senere kom det innslag i avisen at på grunn av den katastrofale dårlige økonomien i Os kommune, ville de midlene som revidert Nasjonalbudsjett ga til blant annet forebyggende arbeid i skolen på et tidlig stadium, ikke bli brukt til dette. Argumentet var at det ikke var øremerkede midler.
I forberedelsen til tjenesteutvalgsmøte i juni leste jeg derfor med stor interesse det som stod under Kapitel 1 om kvalitet i skolen. Nå kan begrepet kvalitet defineres og diskuteres. Jeg velger å anta at det dreier seg om hvordan ungene har det i skolen både fysisk og læringsmessig slik at de ikke risikerer liv og helse eller påfører seg unødige plager senere fordi de ikke har fått det de burde på skolen. Den enkeltes læringsbehov skal ivaretas på alle punkter. Alle barn skal lykkes, sier kommunalsjef Ingvar Torsvik ofte. Ingen som bryr seg om barn, er vel uenig i det. Om det er mulig, er en annen sak.
I kapittelet om kvalitet omhandles skolehelsetjenesten som er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene. I disse dager utarbeides nye forskrifter til denne fra Helsedirektoratet, og det kan være interessant lesing for alle foresatte.
Det ser ut som om avstanden med lovpålagte tjenester mellom denne nye forskriften og Os kommune blir enda større enn den har vært de siste årene. Det dreier seg om forebygging og kompetanse som skolehelsetjenesten skal ha for å kunne drive dette arbeidet på beste mulig måte for at skoleelevene skal lykkes.
Er det så at en større stab i skoleetaten sikrer best mulig helse, utvikling, og læring, eller er det relevant kompetanse til å drive forebygging og oppfølging av elever som sliter, som gir best uttelling på de problemene skolen i Os har? Jeg bare spør. Politiker som jeg også er, som osbygdas ombudskvinne vil jeg be dere foresatte og foreldre uttale dere i høringsrunden for skolebruksplanen og si noe om kvaliteten dere ønsker barna deres skal møte i skolen.
Siden jeg selv har erfaring fra skolehelsetjenesten fra 20 år tilbake, vet jeg noe om de problemene som er der også i dag. At det er for lite vekt på forebygging har alle faste medlemmer i tjenesteutvalget vært enige om i følge Os og Fusa posten. Men det er ikke penger.
Jeg anmoder også osingene å lese nøye hvilken pedagogiske modell det legges opp til i det samme kapitel 1 i planen.
De ansvarlige for budsjettene må snu alle steiner for å finne midler slik at skolebruksplanen
følger de lovpålagte tjenestene. Tjenesteutvalget skal ha denne revisjonen opp igjen i slutten av september. Engasjer dere! Noen har allerede gjort det. Det er bra, men flere stemmer må bli hørt. Jeg venter spent, blir det mulig at :Alle barna lykkes?
Elisabeth Haugland
Os Venstre