I debatten trakk Paulsen fram behovet for nytenkning innenfor næringspolitikk, samferdsel og de videregående skolene. – Dette året bærer utfordringsdokumentet navnet sitt med rette mer enn tidligere år. Etter forvaltningsreformen har det i 2010 kommet flere utfordringer til fylkeskommunen, og det er enda noe uklarheter i hvordan dette skal gjennomføres. Det medfører også noe økonomisk usikkerhet. Dette innebærer at 2011 vil bli fylt av utfordringer i form av gjennomføring, sa Paulsen i debatten.
Næringspolitikk
– For Venstre er det flere viktige saker som står foran sin gjennomføring, blant annet når det gjelder å utnytte/benytte forskningsmiljøet i Trondheim, både for egenutvikling og for bidrag til utvikling av mer variert næringsliv i distriktet. Sør-Trøndelag har en stor utfordring når det gjelder utvikling av næringsliv. Vi har mye å gå på. Dette betyr også at det er viktig å se grundig igjennom bruken av de ressursene fylkeskommunen råder over av regionale utviklingsmidler: I disse ressursene ligger både penger og kunnskap som kan komme distriktene til gode, kanskje i enda større grad enn i dag, sa Paulsen.
Samferdsel
En viktig del av fylkestingets ansvarsområde er samferdsel. – Samferdsel blir stadig mer og mer viktig, det kommer etter hvert motforestillinger mot utstrakt bruk av bompenger. Venstre ser nødvendigheten av å benytte bompenger for å få til nødvendig og hensiktsmessig utbygging av bedre veier; samtidig er det jo et paradoks at mens vi i våre miljøregnskap ser nødvendigheten av å få til en reduksjon i biltrafikk og over til kollektiv og gang/sykkel, er vi avhengig av biltrafikken for å få finansiering til veibyggingen, sa Paulsen.
Videregående skole
Et annet svært viktig område er de videregående skolene, som også er fylkets ansvar.
-Videregående skole har fått flere gode nye skolebygg; og det er bra. Allikevel er det undervisningen som er den største utfordringen. Mye er svært bra i vgs- i Sør-Trøndelag, men også
vi står overfor store utfordringer. Frafall fra videregående er en stor utfordring — det kan se ut som om vi enda svever i den misforståelse at barn og unge skal være svært teoretisk interessert. Kanskje var det en feil, det er faktisk et mindretall som har glede av den teoretiske utdannelsen, de fleste ønsker å være praktiske, gjøre ting som vises, lære et håndverk. Derfor har vi et stort ansvar for å finne gode tilbud til de elevene som ikke finner seg til rette i den skolen vi har i dag. Vi har flere muligheter, men gjengs er vel at de mulighetene vi har må benyttes mer! Det må bli mer praksisrettet undervisning i teorifagene på yrkesfaglige studieretninger — logisk og viktig. I tillegg trenger vi flere lærlingeplasser — særlig er dette en utfordring for offentlig virksomhet; de er mye raskere til å si nei enn private, poengterte Paulsen.
– Til slutt: det aller viktigste for å få skolen til å fungere godt, er velfungerende og faglig oppdaterte lærere. Det er bekymringsfylt at det skal være så vanskelig å få midler til at gode lærere kan få mulighet til videreutdanning. Venstre er overbevist om at dette vil være en god investering. Gode lærere er det beste vi kan gi elevene, og gode lærere som har mulighet til egenutvikling gjennom den tiden de jobber i skolen, vil også ha lyst til å stå lenger i jobben. Det er synd en må velge mellom fagnettverk og individuell videreutvikling, avsluttet hun.