I et minneord i Agderposten i dag, skriver Jan Holme:
Etter utdanning ved Universitetet i Oslo, valgte Tørå skolen som arbeidsplass. Først som lektor ved gymnas i Oslo. I begynnelsen av 1960-tallet ble han ansatt som lektor ved Arendal offentlige høyere almenskole, som etter hvert skiftet navn til Arendal gymnas. Og han tilbrakte det meste av sitt yrkesaktive liv ved denne skolen, Som pedagog hadde Tørå en sjelden evne til å formidle kunnskap og til å inspirere elevene.
Hans interesser favnet vidt. Særlig var han opptatt av kultur- og samfunnsspørsmål. Mange vil huske ham som en profilert og uredd debattant. Da språkkampen raste på det sterkeste i 1950- og 1960-årene, sto Arthur Tørå trygt forankret i den folkelige og moderate fløyen. Med sin faglige og saklige tyngde, med sine presise formuleringer og sans for språkets mange nyanser, kombinert med en finslepen ironi, var han både fryktet og respektert av sine motdebattanter fra riksmålsbevegelsen.
Tørås skrivekunst kom også til uttrykk i hans mange artikler, essays, kronikker og kåserier. Han hadde solide kunnskaper i filosofi, som han bl a presenterte i Agderposten under vignetten "Tenkerier", på en slik måte at stoffet ble forstått av leserne – uansett bakgrunn. Dette viser også at han var totalt usnobbete.
I en årrekke var Tørå litteraturanmelder så vel i lokalavis som i riksavis. Disse "kritikkene" var i form og innhold av en slik karakter at leserne ble inspirert til å oppsøke kildene – selve bøkene. Han inviterte leserne inn i litteraturens mangslungne verden – og til ettertanke.
Betegnelsen "et skrivende menneske" har vært brukt om Arthur Tørå. Og det gledet mange da han i 2007 ga ut boka "Med pennen som vandringsstav" på Bokbyen Forlag. Boka inneholder et representativt utvalg fra hans lange liv som skribent. I tillegg viser den hvilke kvaliteter som språksans og skriveglede kan avstedkomme.
1973 var året da kampen om bevaring eller riving av fire kjøpmannsgårder på Tyholmen ble utkjempet i Arendal bystyre. Tørå, som representerte Venstre, uttalte at det ville være barbarisk å rive slike kulturverdier. Han siterte Gabriel Scott som hevdet at det nettopp var det rotete inntrykket som skapte sørlandsbyenes egenart. Og Tørå understreket de unge menneskers behov for identitet. Resultatet av voteringen i bystyret kan oppleves i dag.
I de seinere år møttes Arthur Tørå og jeg ofte på allfarvei. Den siste gangen var tidligere i år på Langsæodden. Vi snakket om mangt. Selv om hørselen var svekket, var hjernen klar og ryggen rak. Jeg kunne glede meg over hans kunnskaper, formuleringer, den velutviklede sans for humor og hans befriende selvironi.
Vandringsstaven er nå lagt ned, men minnet om et raust og omsorgsfullt medmenneske vil leve videre.
Jan Holme
I Arendal Venstre er vi djupt takksame for alt Arthur Tørå har gjort som samfunnsborgar, og som aktiv mdlem av partiet heilt fram til sin dødsdag.
Jan Kløvstad
leiar i Arendal Venstre