Slik innleder Odd Børretzen sin "Sang til VM på ski i Trondheim 1997" og han fortsetter: " da verden var ung og snøen var kald og dalte ned fra himmelen.
Nå lager man snø av plastikk og sukker og skyter den ut med kanon "
Det var denne sangen jeg ble minnet om, da jeg leste i Varden av 16.juni at Skien kommune planlegger en langrennsarena bak Skien fritidspark.
Ja, det var i år flotte forhold og skiløyper der, andre vinter på rad, takket være godt gammelt norsk vintervær. Mange har kost seg der og skrytt av de fine forholdene – FLOTT!
Men vintrene før det? Da var det dårlig med snø i lavlandet i en årrekke, og mange med meg har vel tenkt som så, at dette blir vel vinteren i Skien heretter med alle disse klimaendringene.
For å sikre nok snø for en langrennsarena bak fritidsparken, er det en avgjørende forutsetning å få et snøproduksjonsanlegg på plass. Ved hjelp av minusgrader og vann- og strømtilførsel vil man kunne produsere den snøen som ikke kommer av seg selv, slik som i Odd Børretzens barndomsverden. Da ser jeg for meg denne onde spiralen: Stort energiforbruk → klimaendringer → mildere vintre, snøen uteblir → kommunen sier: "Dette skal vi få til" og lager snøen selv → økt energiforbruk
Er dette å ta FNs klimapanel på alvor, når vi her fra faglig hold oppfordres til en bevisst holdning til våre forbruksvaner?
Er dette i overensstemmelse med målene i kommunens egen klima- og energiplan, med "Fremtidens byer" og "Klimakutt i Grenland"?
Hvor lurt er det å legge en langrennsarena på et område noen få meter over havet?
Finnes det andre, høyereliggende og snøsikrere områder som vil kunne fungere uten bruk av snøkanon?
Klart: Kommunen "skal klare dette" — men er plasseringen av en langrennsarena bak Skien fritidspark et klokt og gjennomtenkt prosjekt med hensyn til klima og miljø?
Susanne Rimestad
Bystyremedlem for Venstre
