Lervig Sykehjem er under planlegging. Det er knyttet store utfordringer til endelig plassering, størrelse, kjøkkenløsning, funksjoner, økonomi og ikke minst dekningsgrads- problematikk. Bare så det er sagt: Sykehjemmet kan ikke nedprioriteres i en tid med knappe investeringsmidler.
Det er to behov knyttet til sykehjemsplasser. For det første er det i dag flere eldre sykehjem som er i så dårlig bygningsmessig forfatning at det er behov for riving eller ombygging. For eksempel er den femti år gamle fløyen på Bergåstjern sykehjem revet og det bygges nå nytt. Både Vålandstunet og St. Petri står for tur i kommunens handlings- og økonomiplan, og det neste blir høyst sikkert Mosheim sykehjem. Her er det ikke toalett/bad på hvert rom, snarere er det slik at svært mange beboere må dele nettopp bad og toalett. Vi er heller ikke ferdige med énsengsreformen. Vi har fortsatt om lag 50 tosengsrom. Så byggingen av Lervig sykehjem handler om i alt overmål å erstatte eldre sykehjem og dagens tosengsrom. Dette er et akutt behov. Det haster å realisere Lervig. Det vil erstatte dagens umoderne bygninger og rom, med et moderne sykehjem. Det er påkrevd for å si det mildt.
For det andre øker behovet for nye sykehjemsplasser radikalt. Men først etter 2020. I Stavanger er det i dag om lag 7000 personer over 70 år. I 2025 er det nærmere 12.000. Ifølge de som har greie på det, gir det et behov for 200 helt nye sykehjemsplasser innen 2025. Det betyr at ytterligere ett eller to nye sykehjem må stå ferdig innen 2025. Kommunen har nevnt Bekkefaret som tomtealternativ, andre, som for eksempel Eldrerådet, har nevnt Paradis. Jeg holder av mange grunner en knapp på Paradis … Behovet øker videre ganske radikalt mot 2040. Men det er et stykke fram i tid og jeg lar det ligge her. Forresten — jeg er 88 år da hvis jeg får leve, så ?
Nei, jeg lar det ligge likevel. Nå handler det om Lervig sykehjem som er tenkt plassert mellom Haugesundsgata og Ryfylkegata, vendt ut mot Breivikgata. Det betyr, hvis jeg skal sette det på spissen, at mange beboere vil få innslaget på Storhaugtunnelen som utsiktspunkt. Den nye multihallen på Storhaug er foreløpig plassert i Ryfylkegata på nabotomten til sykehjemmet. Det må da være mulig å bytte på dette. Multihallen er et innendørsanlegg, sykehjemmet er et hjem. En slik plassering av sykehjemmet hadde gitt svært mange av beboerne utsikt mot både sjø og Ryfylke-fjellene. Reguleringsplanen skal behandles etter ferien. Plassering er viktig!
Skal vi erstatte flest mulig av de eldste syke- og aldershjemmene i byen bør antallet på Lervig være 140. I dag er det planlagt cirka 100. Selv om sykehjemmet blir stort, er det fullt mulig å bygge avdelinger med kun 8—12 beboere i hver. Det gir oss også større mulighet for at avdelingene kan være lenket til hverandre både fysisk og administrativt. Det gir driftsfordeler. Størrelse er viktig.
Det har pågått en debatt om hvorvidt maten skal komme fra et sentralkjøkken eller eget kjøkken. Det er en vanskelig debatt. Mange som har postkjøkken i dag er tilfreds med det, og de som i dag har egne kjøkken kan ikke tenke seg å gå over til ordningen med middag som er produsert utenfor sykehjemmet. Jeg holder en knapp på eget kjøkken ved et så stort sykehjem som Lervig. Valg av kjøkkenmodell er viktig.
Plandokumentet Omsorg 2025 omtaler også behovet for spesialavdelinger for døve og blinde eldre med stort omsorgsbehov, lindrende enheter, dagsenterplasser med flere. Differensierte funksjoner er viktig.
Men så var det dekningsgraden. I Norge har «noen» funnet ut at behovet for sykehjemsplasser utgjør 25 prosent av antall mennesker over 80 år. Derfor oppstår dekningsgradbegrepet på 25. Stavanger har i dag en dekningsgrad på cirka 24. Dekningsgraden er statistisk utregnet. Det betyr ikke at 25 prosent av alle over 80 år trenger en sykehjemsplass. Men det forteller at det totale antall sykehjemsplasser, uavhengig av aldersgruppe, skal beregnes ut på denne måte.
Men nå blir det en tanke mer komplisert. De samme «noen» har funnet ut at det totale antallet plasser med heldøgns bemanning uavhengig av om det er eldre syke, unge psykisk syke eller psykisk utviklingshemmede skal regnes ut på samme måten, men nå er det 27 prosent av alle over 80 år skal være normtallet. Her handler det tydeligvis ikke om behov, men om statistiske utregningsmetoder. Altså en dekningsgrad på 27 prosent for alle målgrupper som trenger denne type bolig. I Stavanger er dekningsgraden totalt litt under 30. Derfor har vi fått avslag så sent som i januar i år for statlig tilskudd til Lervig sykehjem. Fordi dekningsgraden er cirka 30 totalt, selv om den er altså under 25 prosent for sykehjemsplasser. Jeg tar et gigantisk forbehold om jeg har skjønt dekningsgradbestemmelsene i forhold til statlig tilskudd. Men vi har tatt det opp med ministere og i brevs form til departementet for en avklaring. Men det er helt stille. Stille er det også i forhold til henvendelse om å øke det statlige tilskuddet. På nye Bergåstjern koster hver plass litt i underkant av 3,5 millioner. Vi får 650.000 kroner i investeringsstøtte fra staten. Det holder ikke. Bare så det er sagt: Vi kan på nytt komme i den situasjonen at når alt er klart for å bygge Lervig sykehjem får vi nei til statlig tilskudd.
I Stavanger har alle partier sagt ja til å bygge sykehjemmet i Lervig. Det er åpenbart en styrke. Det betyr at det ikke blir satt opp mot ishockeyhaller, utstillingshall eller svømmeanlegg. Det skulle bare mangle. Vi må bygge oss ut av den uverdige situasjonen at mange eldre syke må dele rom og at mange eldre syke må dele toalett og bad. Det haster!
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her>>