40% av elevene i grunnskolen i Oslo, dvs 21 050 elever har minoritetsspråklig bakgrunn. I inneværende år har vi 58 skoler der disse elevene er i flertall. Vi vet med sikkerhet at disse tallene kommer til å stige markert i årene som kommer.
Det dukker jevnlig opp rikspolitikere fra Ap og SV som ser på dette som et problem. De liker ikke at folk bosetter seg som de gjør og derfor vil de også bestemme om elevene skal få gå på sin nærskole eller ikke. Dette er for øvrig de samme politikerne som er livredde for fritt skolevalg i videregående skoler.
Utdanning er en avgjørende forutsetning for å unngå at det etableres nye klasseskiller bygd på etnisitet. Derfor må skolepolitikken i Oslo ikke handle om hvor elevene kommer fra, eller hvor de bor, men om hva de lærer og om deres sosiale utvikling.
Årsmeldingen fra Utdanningsetaten forteller om læringsmål og læringsresultater. Den handler bl.a. om satsningen i Groruddalen der det etableres kunnskapssentra, skoledagen utvides, man søker etter de beste lærerne ved å legge på 3 ekstra lønnstrinn, Early Years-metodikken innføres og mye mer.
Samlet er dette trolig den største satsningen i byens historie når det gjelder å jevne ut forskjeller mellom elevene i skolen. Så ser vi også resultater f eks når det gjelder den statlige kartleggingsprøven i lesing på 1. og 2. trinn.
Vi skal fortsette å løfte skolen og min melding er at Venstre vil gi støtte til lærere og skoleledere i arbeidet for kvalitet og resultater. Vi har lite bruk for politikere som sitter på sidelinja og prate om skolegrenser.