Sak 79/10 Finansforvaltning i Nordland fylkeskommune – nytt reglement
Venstre er glad for det nye reglementet for Fylkeskommunens finansforvaltning.
Den skal først og fremst forringe fylkeskommunens finansielle risiko.
Jeg har lyst til å knytte en kommentar til siste kulepunkt i Retningslinjer for lånestrategi: Nordland fylkeskommune skal som hovedregel kun benytte simpel kausjon med proratarisk ansvar som garanti for lån gitt til andre.
I veibyggingssaker har fylkeskommunen stilt seg som kausjonist for veiselskapenes låneopptak.
I den siste tiden har mange kommuner gått inn for selskyldnerkausjon. Bankene har gitt bedre rentetilbud for denne kausjonsformen enn ved simpel kausjon. I min kommune, Vefsn, var Venstre det eneste partiet som stemte imot selvskyldnerkausjon i Toventunnelsaken.
Etter vår mening innebærer selvskyldnerkausjon en større risiko for kausjonisten. Jeg har pratet med en finansekspert som advarer mot selskyldnerkausjon.
Vi skiller mellom to kausjonstyper, simpel kausjon og selvskyldnerkausjon.
Simpel kausjon
Denne kausjonsavtalen gir kreditor rett til å kreve penger av kausjonisten først når det er bevist at hoveddebitor (låntaker) ikke kan betale. En simpel kausjon er derfor mye tryggere for kausjonisten. Kreditor må her ha forsøkt å drive inn kravet hos hoveddebitor før han kan kreve betaling av kausjonisten.
Kausjonisten hefter her for låntagers betalingsevne, men ikke for hans betalingsvilje.
Selvskyldnerkausjon
Denne kausjonstypen er den mest utbredte, og er også den mest alvorlige kausjonsavtale for kausjonisten. Når det er stilt selvskyldnerkausjon kan kreditor gå på kausjonisten dersom låntager misligholder ett eneste forfall. Nådeløst, ja, men slik er faktisk jussen.
Selv om låntageren har penger til å gjøre opp for seg kan långiver altså gå direkte på kausjonisten og kreve betaling. I denne situasjonen hefter kausjonisten altså både for låntagers betalingsevne og betalingsvilje.
For kausjonisten betyr dette at långiver kan ved manglende betaling (evne og vilje) av hoveddebitor gå rett på kausjonisten, dette medfører at risikoen er større enn ved simpel kausjon. Lånegiver derimot vil redusere sin risiko. For lånegiver er den største forskjellen at det vil ta lengre tid og være mer kostbart å inndrive gjeld ved simpel kausjon enn ved selvskyldnerkausjon.
Hvis det foreligger en selvskyldnerkausjon, kan kreditor gå på kausjonisten og kreve betaling allerede ved forfall. En selvskyldnerkausjon innebærer altså at kausjonisten ikke bare garanterer at gjelden blir betalt, men også for at den blir betalt i rett tid.
Foreligger det derimot en simpel kausjon, må kreditor først gå på hoveddebitor og forsøke å få ham eller henne til å betale. Først når det viser seg at hoveddebitor ikke kan betale, blir kausjonistens ansvar aktuelt.
For kausjonisten er det altså en fordel å være simpel kausjonist, mens det for kreditor er best å ha en selvskyldnerkausjonist som garantist.
Venstre ber om at det gjøres grundige risikovurderinger når fylkeskommunen stiller som kausjonist.
Franziska Wika