Her i kommunen er over 70% av barnehageplassane private, og ungane har det godt både i private og kommunale barnehagar. Innan rusomsorgen har vi kommunale institusjonar på fleire nivå, vi samarbeider med dei frivillige organisasjonane Blå Kors og Kristenfolkets edruskapsråd om T5, og vi har til og med samarbeid med aksjeselskapet Natthjemmet AS om bustadlause og noen av dei som slit hardast i samfunnet vårt. Også når det gjeld skolar har vi både offentlege og private, vi har både Steinerskole og katolsk skole.
Det er, etter det Venstre oppfattar, full semje i heile bystyret om at det er flott at vi har fleire ulike måtar å drive på.
Dette prinsippet må etter Venstres meining også gjelde innan andre delar av helse- og omsorgsarbeidet vårt. I Oslo blir nå ein tredel av eldreomsorgen driven av frivillige organisasjonar som Blå Kors, Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Norske Kvinners Sanitetsforening og andre, ein tredel blir driven av private aktørar, og ein tredel blir driven av Oslo kommune.
Det viktigaste ved dei ulike aktørane er mangfaldet dei har i korleis dei driv tjenestene, og korleis dei fysisk legg opp arbeidet. Mange av de ikkje-kommunale har andre tjenester tett knytta på seg slik som arbeidstreningsbedrifter og andre helsetjenester. Mange av dei ideelle har f eks mange frivillige som er tilknytta sjukeheimane. Dei driv på ulike verdigrunnlag (slik som Kirkens Bymisjon) som kan tilføre noe i tjenesten, ikkje minst for dei tilsette. Institusjonene får et særpreg, og det er bra. Brukerundersøkelsene i Oslo viser at dei kommunale og de ikkje-kommunale alle sprer seg over skalaen.
Ein annan svært positiv effekt er at fordi Oslo kommune er ansvarleg for kva som blir ytt av tjenester, har dette satt krav til kommunen til å definere kva god tjeneste er, kva god kvalitet og kompetanse er, kva som skal vere tilbod ved alle sjukeheimar og kva det er ok å berre tilby ved noen institusjonar. Oslo har også sett behovet for å bli bedre på kvalitetsmåling. Ved konkurranse teller pris og kvalitet like mye, sidan målet jo aldri må vere billigare tjenester, men best mulig tjenester for dei pengane vi bruker. Dette er berre positivt for kommunens eige tilbod også.
Vi hadde nettopp Arendalskonferansen her i huset, og der var det mange interessante innlegg om omsorg og organisering. I tillegg skaffa Arendalskonferansen hotella i byen 350 ekstra overnattingsdøgn, så det er nok eit eksempel på godt samarbeid mellom offentlege og private. Det var også sjanse til å snakke med både Livsglede for eldre, Blå Kors, Kirkens Bymisjon og andre aktørar innan helse og omsorg. Frivillige organisasjonar står klare til å diskutere med oss kva dei kan gjere for gamle og sjuke her hos oss. La oss gripe sjansen.
Venstre vil støtte Ingrid Skårmos forslag, viss vi får inn eit tillegg: Vi vil ha orda "frivillige organisasjoner" skal komme inn, så forslaget blir
– Åpne for frivillige organisasjoner og private aktører.
Og så blei fellesforslaget frå Frp og Venstre vedtatt med 22 mot 17 stemmer. Berre Ap, Sv og Sp stemte mot.
Her er Agderposten om debatten:
Åpner for private i omsorg
Arendal bystyre vil åpne for private aktører innen helse- og omsorgstjenester. Dette skal redusere presset på offentlig sektor.
(Marit Elisabeth Strand [email protected] 976 38 152)
– Det er dystre utsikter for eldreomsorgen i Arendal. Kommunen er overbelastet i forhold til gjeld, og kapasiteten innen offentlig sektor er sterkt presset. Nå må vi tenke annerledes, og gi tilskudd til private aktører, oppfordret Ingrid Skårmo (Frp) i bystyremøtet torsdag.
Sammen med Jan Kløvstad (V) foreslo hun at det åpnes for frivillige organisasjoner og private aktører innen helse og omsorg i Arendal. Frp og Venstre står vanligvis langt fra hverandre i politiske saker.
Forslaget ble vedtatt med 22 mot 17 stemmer. Ap, Sp og SV stemte imot.
Rådmannen skal legge frem en sak til høsten, som omhandler konsekvenser og muligheter innen privat eldreomsorg.
Særpreg
Jan Kløvstad (V) ønsker sunn konkurranse mellom offentlige, private og frivillige aktører.
Han viser til at over 70 prosent av barnehageplassene i Arendal kommune er private, og at barna har det godt i både kommunale og private barnehager.
Innen rusomsorgen finnes kommunale institusjoner på flere nivå, og kommunen samarbeider med de frivillige organisasjonene Blå Kors og Kristenfolkets edruskapsråd om T5-senteret, og med det private selskapet Natthjemmet AS om bostedsløse. Når det gjelder skoler er de private skolene Steinerskolen og den katolske skolen St. Franciskus etablert i Arendal.
Nå vil bystyret også få flere ulike aktører inn i helse- og omsorgsarbeidet.
– Det viktigste ved de ulike aktørene er mangfoldet de driver tjenestene på. Mange av de ikke-kommunale er tett knyttet til arbeidstreningsbedrifter, og mange av de ideelle organisasjonene driver på ulike verdigrunnlag. Institusjonene får et særpreg, noe som er veldig positivt. La oss gripe sjansen, sier Kløvstad.
– Tar lang tid
Arbeiderpartiet er kritisk til å åpne for private aktører.
Leder for omsorgskomiteen, Atle Svendal (Ap), mener det vil ta for lang tid å privatisere eldreomsorgen. Han viser til at kommunen skal bruke 20-25 millioner kroner fra eiendomsskatten til å styrke den offentlige omsorgssektoren.
Eldrup A. Hansen (Ap) forventer at de gode omsorgstjenestene utvikles innen offentlig sektor, og frykter det blir dyrt for brukerne å betale private aktører.
– Du misforstår fullstendig. Kommunen gir tilskudd til de private aktørene, og skal selvfølgelig ha kontroll på kvaliteten, sa Ingrid Skårmo.
Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av tertialrapporten.