Partiet Rødt har sendt en kjedeinterpellasjon til alle kommunestyrer og fylkesting i Norge, der partiet Rødt er representert. Jeg vil med dette gi svar på interpellasjonene som oppfordrer befolkningen, kommunestyrer og fylkestingene til boikott av Israel .
Kravet om handelsboikott av Israel reises med ujevne mellomrom, i Norge og ute i verden. Etter angrepet på hjelpekonvoien til Gaza har debatten igjen fått fornyet styrke. Blant befolkningen hersker det frustrasjon og sorg over disse brutale begivenhetene. Jeg selv har demonstrert og fordømt Israels aksjon mot de internasjonale humanitære skipene til Gaza. Venstre tar klar avstand fra angrepet 31. mai. Vi vil bruke alle diplomatiske midler vi har overfor Israel for å vise at slike aksjoner ikke aksepteres. Israel må respektere folkeretten!
Interpellasjonen fra Rødt med oppfordring til boikott dreier seg imidlertid om å endre norsk utenrikspolitisk praksis. Fylkesting og kommunestyre har etter min mening ikke mandat til å drive norsk utenrikspolitikk. Utenrikspolitikk må overlates til Utenriksdepartementet. Om Norge ønsker å innføre utenrikspolitiske tiltak, må det være en beslutning Storting og regjering har vedtatt.
Jeg viser til UDs konklusjon i forbindelse med Fylkestinget i Sør-Trøndelags boikottvedtak i desember 2005 ,der det ble fastslått at en boikott av israelske leverandører i forbindelse med offentlige anskaffelser i den aktuelle sammenheng vil anses å være i strid med norske folkerettslige forpliktelser. Dette medførte at fylkestinget i januar 2006 opphevet vedtaket om boikott.
Boikott er en eksklusjonsmekanisme. Å boikotte Israel, er å boikotte israelerne.
En handelsboikott er aldri ønskelig. Den rammer sjelden dem man ønsker å ramme. Politiske utspill med oppfordring til forbrukere om å boikotte israelske varer, går på tvers av hva Amnesty, Framtiden i våre hender og Initiativ for etisk handel mener. “Boikott fører til isolasjon.” Erik Solheim sier i en kronikk: "Isolasjon fører veldig sjelden til noe godt i et land, men veldig ofte til større problemer for menneskene som lever der."
En boikott vil trolig drive liberale krefter i Israel ned i skyttergravene, noe som i sin tur vil gjøre veien til fred i Midtøsten lengre. Intellektuelle fredsforkjempere vil ikke ha mot å reise sin stemme. For ikke lenge siden behandlet styret i NTNU akademisk og kulturell boikott av Israel. Et enstemmig styre slo fast at universitetet ikke går til akademisk og kulturell boikott av Israel.
Til slutt ønsker jeg å sitere utenriksminister Gahr Støre: "Norges rolle i Midtøsten er basert på langvarige, nære og vennskapelige forbindelser med partene i konflikten. Norge er en venn av Israel og en venn av det palestinske folk som har rett til sin egen stat. De to statene må kunne leve innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser. Regjeringen legger vekt på å føre en dialog med begge parter… Dette forhindrer ikke at vi til tider kan være uenige om viktige spørsmål, noe vi også gir klart uttrykk for. Vi gjør det i forhold til Israels okkupasjon av palestinske områder, bosettingspolitikken, byggingen av sikkerhetsmuren og andre forhold. Vi gjør det i forhold til de palestinske myndighetene når det gjelder bl.a. betydningen av å slå ned på terror og å gjennomføre frie og demokratiske valg." «Denne regjeringen er motstander av boikott av Israel. Boikott av Israel er ikke en del av norsk utenrikspolitikk. Det er viktig at det ikke skapes tvil om norsk politikk!» Bedre kan det ikke sies.
Franziska Wika
Venstre
Mo i Rana, 14.06.2009