Ta vare på naturmangfoldet

2010 er internasjonalt naturmangfoldsår. Naturmangfoldsåret har som mål å øke innsatsen for å stanse tapet av det biologiske mangfoldet. Nes Venstre mener Nes må ta sin del av ansvaret for dette arbeidet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Følgende leserinnlegg sto på trykk i Raumnes 13. mars 2010:

Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget og har verdi i seg selv. Av den grunn bør det være et viktig tema også her i Nes med bl.a. utarbeidelse av skjøtselsplaner.

Øystein Smidt fronter Naturmangfoldåret i Nes.

Foto: Sesselja Bigseth

I 2003 ble det utarbeidet en rapport om det biologiske mangfoldet i Nes. Den slo fast at det finnes flere titalls rødlistede og sjeldne arter i ulike naturtyper i kommunen. Dette er arter som står på listen over truede arter i Norge. Biolog Sigve Reiso i Biofokus skrev rapporten og kjenner forholdene i Nes godt.

— Flere av de rødlistede artene i Nes er avhengige av kontinuerlig skjøtsel på lokalitetene for å overleve. De nåværende forekomstene er i de fleste tilfeller kun rester av tidligere beite og slått, og står derfor i fare for å forsvinne hvis ikke skjøtsel gjenopptas eller opprettholdes, uttaler Reiso.

Det ble i rapporten plukket ut 26 områder som fagfolkene mente har akutt behov for skjøtsel. Dette representerer naturtyper som slåtteenger, naturbeitemark og fuktenger. I tillegg nevner Reiso at man bør vurdere skjøtsel av dammer som er i ferd med å gro igjen, og framhever at Nes bør ha et spesielt ansvar for forvaltning av myrarealer. I de fleste tilfeller vil skjøtsel være relativt enkelt å utføre, men det må utføres riktig for ikke å gjøre mer skade enn gagn.

Nes Venstre mener det er på tide at kommunen tar tak i problemstillingen om vårt biologiske mangfold. I rapporten som BioFokus utarbeidet i 2003, ble det anbefalte å lage en handlingsplan og skjøtsel av flere kulturlandskap for å opprettholde de biologiske verdiene.

Først og fremst bør et slikt naturtypekart, hvor de sårbare områdene er avmerket, være en naturlig del av vurderingsgrunnlaget når SMIL-midlene (midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket) skal fordeles. I tillegg er det selvsagt viktig at kartet brukes aktivt når det planlegges utbygginger eller andre endringer av landskapet.

I det forestående arbeidet med kommuneplanen bør derfor disse forhold innarbeides som grunnlag for mer detaljerte naturtypekart og handlingsplaner som involverer alle grunneiere som er berørt av dette.

Nes Venstre
Øystein Smidt

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**