De siste årene har innvandringsdebatten vært preget av en ordkrig hvor partiene Ap, Sp, H og Frp krangler om å ha den strengeste politikken og om hvem som har sluppet inn flest asylsøkere. Dette resulterte i at regjeringen fremmet 13 tiltak for innstramming av asylpolitikken. Dette ble fulgt opp i Soria Moria 2 hvor regjeringen varslet en innstramning av asyl på grunnlag av "sterke menneskelige hensyn". Innstrammingen i Soria Moria 2 er stikk i strid med hva regjeringen og Stortinget har vedtatt som hovedregelen: Sikre en human, solidarisk og rettsikker asyl- og innvandringspolitikk.
Human røst
SV har tidligere tatt dissens i regjeringen når det gjelder asylpolitikken. Det synes som om SV har gitt opp hele feltet. Det er synd. Vi trenger en human røst som tar utfordringene på alvor, men som tar til orde for at saksbehandlingen skal følge normale forvaltningsregler og sikre asylsøkeres rettssikkerhet.
Innstramningen av asyl- og innvandringspolitikken med et utelukkende fokus på hjemsendelse, har fått en rekke tragiske konsekvenser.
Konkrete eksempler
En filippinsk kvinne gift med en nordmann og bosatt i Buskerud siden 2007, ble utvist 3. juni for å ha begått en såkalt mindre forseelse. Forseelsen var at hun og hennes norske mann ikke hadde forstått koden som var skrevet inn i passet hennes etter ordet "arbeidstillatelse". Den filippinske kvinnen og hennes mann tok for gitt at hun hadde generell oppholds- og arbeidstillatelse, og var ikke klar over at arbeidstillatelsen kun var knyttet til evt. stilling som au pair. Paret har vært gift i 3 år og har en sønn på år. Kvinnen har arbeidet ved en kafé i Drammen og får skussmål av kolleger og arbeidsgiver som en samvittighetsfull og lojal ansatt og god medborger. Konsekvensen av utvisningen vil være en splittet familie, faren vil miste kontakten med det lille barnet, og en familie vil være i krise.
Ashok Jegatiswaran, kom alene til Norge som 9-åring, fikk fosterforeldre på Fjellhamar i Lørenskog kommune og trivdes godt i sitt nye hjemland med sin nye familie. I mai 2006 kom politiet uten forvarsel tidlig om morgenen, stormet huset, rev da 13 år gamle Ashok opp av senga og sendte ham med fly til bestemoren i borgerkrigsherjede Sri Lanka. Tross stor mobilisering blant klassekamerater, sambygdinger, lokalmedia og hele det politiske miljø i Lørenskog kommune, har staten stått på sitt og vist til overordnede innvandringspolitiske hensyn. Lørenskog kommune har kjørt sak mot staten i alle norske rettsinstanser helt opp til Høyesterett, men har ikke fått medhold i at menneskelige hensyn og hensynet til barns beste skal veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn. Ashok havnet senere i en flyktningleir i India, men ble hentet ut derfra av norske venner. Han går nå på skole i sørlige det India, og får dekket skolepenger av Lørenskog kommune.
Lang kamp
Etter flere runder i rettsvesenet, med blant annet to seire fra tingretten, sitter Abbas og Fozia Butt på sitt andre år i Holmlia kirke. Søskenparet har bodd 18 år i Norge og har hatt en 10 år lang kamp mot utlendingsmyndighetene. UNE nekter å omgjøre det 10 år gamle vedtaket og nekter å innkalle til nemndmøte hvor flere kan se på saken. Nemnden mener at det på ingen måte "foreligger sterke menneskelige hensyn eller noen grad av tilknytning til riket"- etter 18 år. Et helt liv.
Tingretten er uenig. To ganger har de slått fast at det vil være urimelig å sende tilbake søskenparet, som over lengre tid har blitt straffet for en feil deres avdøde mor gjorde da de var små barn. UNE anket og fikk medhold da lagmannsretten mener det er opptil UNE å utøve "forvaltningens frie skjønn". Retten ser seg avskåret fra å overprøve dette. Så saken havner tilbake i hendene til UNE.
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har besluttet å behandle saken. Før saken starter, vil de gi myndighetene i Norge anledning til å inngå et såkalt "friendly settlement" — et forlik. Det vil si at Norge v/ Justisdepartementet har anledning til å løse denne saken nasjonalt og ikke kjøre saken videre i Strasbourg. Nemndlederen i UNE er heldigvis ute av bildet. Nå er det opptil Storberget å vise handlekraft.
Praksis i utakt
Storberget står overfor flere store prøvelser. UNEs strengere praksis er i utakt med praksisen i de fleste landene omkring oss og har møtt sterke reaksjoner fra UNHCR. Praksisen har allerede blitt forkastet i Oslo tingrett. UNE står alene i å anse det som trygt å sende mennesker inn i en krigsherjet by som hundretusener har flyktet fra. Det er positivt at Storberget har begynt å sette behovet for økt europeisk asylharmonisering på agendaen, men dette prosjektet får et alvorlig skudd for baugen hvis han i spørsmålet om retur til et av de farligste områdene i vår tid bryter så tydelig med praksis i andre land. Dette er en av de viktigste beslutningene Storberget skal fatte, og Venstre forutsetter at han tar seg tid til å gjøre en grundig, nøktern og ansvarlig vurdering som fullt ut vektlegger sikkerheten for krigsflyktningene det gjelder. Her har ikke regjeringen lov til å svikte.
Venstre vil ikke ha en asyl- og innvandringspolitikk hvor hovedmålet er å være strengere enn de andre partiene og hvor eneste tiltak er å få sendt de som får avslag raskest mulig hjem. Dette skaper bare triste historier om alle de som burde få oppholdstillatelse, men ble sendt ut av landet til tross for at de ved utsendelsestidspunktet levde godt integrerte liv som deltagende borgere.
Treg saksbehanling
Den største utfordringen med innvandringen i dag er ikke kriminalitet eller islamisme. Den største utfordringen er treg saksbehandling. Det er årsaken til en mislykket integreringspolitikk. Asylsøkere sitter månedsvis, noen ganger årevis og venter passivt på et asylmottak. Arbeidsinnvandrere mister jobbtilbudet mens Utlendingsdirektoratet (UDI) vurderer søknaden, og de som er så uheldig å søke om familiegjenforening kan se for seg et år med adskillelse før innreise tillates.
Venstre vil ha en asylpolitikk hvor vi setter mennesket i fokus — en politikk som ivaretar rettssikkerheten til asylanten.
Venstre åpner gjerne døren til tidligere samarbeidspartnere og tidligere allierte i det som var "flyktningopposisjonen" på Stortinget. Dersom disse partiene på nytt ønsker samarbeid og støtte for å sikre rettssikkerhet for forfulgte og en politikk basert på våre internasjonale forpliktelser, ønsker Venstre dialog om dette.
Venstre vil:
følge anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger.
øke Utlendingsdirektoratets ressurser nok til å redusere saksbehandlingstiden merkbart
få ned antall ubehandlede saker ved å bevilge tilstrekkelig midler til Utlendingsdirektoratet
få på plass elektronisk saksbehandling i Utlendingsdirektoratet, samt en nettside tilsvarende Altinn for oppholdssøknader
sørge for at flere får personlig fremmøte i Utlendingsnemnda, øke bruken av nemndmøte og stornemnd, samt gi nemnda adgang til å avslå omgjøringsbegjæringer dersom de er åpenbart grunnløse, slik domstolene har anledning til ved ankebegjæringer
at asylsøkere kan «skifte kø» fra søknad om asyl til søknad om opphold på grunn av arbeid."
senke terskelen for å få asyl på grunn av forfølgelse relatert til kjønn eller seksuell orientering
vurdere å gi oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn til ureturnerbare asylsøkere med verifisert identitet og lang samlet botid i Norge
at saker der barn er involvert skal prioriteres. Dersom asylsøknaden får avslag, skal det presiseres hvordan hensynet til barnets beste er vurdert.
overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Inntil denne overføringen er praktisk gjennomført vil Venstre at asylmottak for enslig mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år drives i nær kontakt med, og i samarbeid med, barnevernet
gjøre det attraktivt for nordmenn å reise ut og hente kunnskap på utenlandske utdannelsesinstusjoner
åpne for doble statsborgerskap
at det skal være opp til hver enkelt borger å velge hva han kler seg med eller bærer av symboler i det offentlige rom. I et liberalt demokrati er valg av klesdrakt en privatsak, ikke et offentlig anliggende som reguleres ut fra de til enhver tid rådende oppfatninger blant flertallet. gi asylsøkere en rett til å arbeide uavhengig av om identiteten er avklart
gi økt støtte til frivillige organisasjoner som jobber med integrering, og stille mindre byråkratiske krav til organisasjonene
endre mottakssystemet til mindre, desentraliserte enheter og tillate privat innlosjering uten å kutte stønaden. Så mange som mulig bør få mulighet til å bo hos en norsk familie heller enn på mottak
at asylmottak i størst mulig grad skal være selvdrevne og alle som kan jobbe skal bidra i driften av mottaket