Streik er et lovlig kampmiddel og jeg skal ikke ta stilling til grunnlaget for konflikten eller vurdere de taktiske forhold som utspilte seg underveis i forhandlingene. Jeg har heller ikke tenkt å gå rådmannen i næringen og felle dom over hvordan tilbudet til innbyggerne ble håndtert underveis. Jeg er som mange innbyggere nysgjerrig på vurderingene som er gjort, men politisk er det en sak som hører hjemme i kommunens administrasjonsutvalg.
Streiken i Moss har derimot initiert en debatt om politikernes rolle under streiken. Jeg er spesielt opptatt av hvordan vi politikere framstår og hvordan vi håndterer oppgaven vår som folkevalgt. Det er i hovedsak to roller jeg som folkevalgt har. Den ene er som arbeidsgiver i kraft av å være medlem i bystyret. Den andre er som ombudsmann for innbyggerne i kraft av å representere de som har valgt meg.
Ap, SV og Rødt har under streiken valgt å trå ut av begge disse folkevalgtrollene og tilsynelatende inntatt rollen som ansatte. Dermed har de også valgt side i streiken. De har helt klart ikke tatt inn over seg det ansvaret de har som folkevalgte.
Som arbeidsgiver har vi som folkevalgte et regelverk å forholde oss til. Skal vi politikere utføre våre oppgaver må vi også kunne møtes og fatte vedtak. Det er en del av ansvaret som arbeidsgiver og som oppdragsgiver for rådmannen som er kommunens administrasjonssjef.
I arbeidsgivers streikehåndbok presiseres det at ordføreren både har en plikt og rett til å innkalle til politiske møter, selv under streik. Når normal innkalling til de planlagte møtene sammen med alle papirer, allerede var sendt ut er det faktisk bare utvalgene selv som kan ta stilling til hvorvidt møtet skal utsettes.
Nå har enkeltpersoner i Ap, SV og Rødt bestemt på vegne av alle oss andre. De har tatt arbeidstakernes posisjon og begrunnet det med streikebryteri om møtene ble avholdt. Dette fordi de politiske sekretærene var i streik. Dette til tross for at streikehåndboken presiserer at både rådmann og ordfører kan føre møtebok. Det er altså deres forhold til de streikende og ikke deres ansvar som arbeidsgiver som har avgjort at møtene kanselleres. De frasa seg sitt ansvar under streiken.
Moss kommune må spare flere titalls millioner som følge av styringsflertallets politikk. Vi må enten kutte i velferdstilbudet til innbyggerne eller øke eiendomsskatten dramatisk. Dette er i seg selv en utfordring i forhold til de folkevalgtes ombudsrolle. I denne sammenhengen er det imidlertid langt verre at vi sitter igjen med et inntrykk av at innsparinger i streiken skal være med å bidra til å dekke underskuddet i kommunen.
I følge Forbrukerrådet har foreldre med barn i SFO eller barnehage krav på refusjon for de dagene det er streik. Den politiske ledelse i Moss har prøvd å argumentere seg vekk fra det ved å vise til vedtektenes omtale av uforutsette hendelser. I følge Forbrukerrådet er streik en del av arbeidslivets spilleregler og er derfor ikke uforutsett.
I ombudsrollen jeg har som folkevalgt, skal jeg ivareta innbyggernes interesser. Jeg kan ikke lage meg egne forutsetninger fordi det passer inn i mitt behov for å spare utgifter. Innbyggerne har rettmessig krav på avslag i pris for en tjeneste de ikke har fått og det er min plikt som folkevalgt å bidra til at de får det.
Styringsflertallet har dessverre også her valgt å si fra sg sitt ansvar som folkevalgte inntil videre. Dette kan fort bidra til å svekke tilliten og omdømmet til alle folkevalgte. Jeg håper Ap, SV og Rødt kommer til fornuft rimelig raskt og lar innbyggerne slippe å betale for det velferdstilbudet de ikke fikk under streiken.
Sindre Westerlund Mork
Gruppeleder i Moss bystyre