-Internett, bredbånd, digitalisering, ulike verktøy og tilgjengelighet har gitt oss unike muligheter. Flere ganger pr dag får vi påminnelser om hva som finnes der ute på verdensveven, det kan være alt fra filmer fra Oppvekstkommisjonen eller værmeldinga for Ytre Namdal denne uka. Og da er vi faktisk inne på en sentral utfordring for framtidas digitale Nord-Trøndelag – å koble sammen det som finnes av digitalt materiale på en måte som fungerer godt og samtidig har muligheter for utvikling, sier Kjær Haraldsen.
-Vi har for eksempel beskrivelsesdata som tekst og foto, kartdata eller lyd og film. Vi har både privat og offentlig arkivmateriale, i tillegg til historien som skapes akkurat nå. Arbeidet med sikring og bevaring må skje samtidig som det formidles, vi må også ivareta muligheter for faktasøk og formidling av de gode fortellingene, sier Kjær Haraldsen. Dette vil kreve et koordinerende ledd med redaksjonelt og teknisk ansvar, i tillegg til at vi avklarer det juridiske ansvaret knyttet til rettigheter og åndsverksspørsmål.
Innenfor fagfeltet kulturminnevern har vi allerede noen nasjonale databaser, for eksempel Unimus – museenes databaser, og Askeladden – kulturminnevernets database. Kulturnett og Digitalt fortalt er nettsteder som gir muligheter for dokumentasjon av livet i dag. ABM-Utvikling har også et prosjekt kalt "Ungdom og sosiale medier" som det er mulig å koble seg på. I Nord-Trøndelag har vi så langt gjort en ekstra innsats med portalen www.mittkulturminne.no, og jeg er stolt av at vi førstkommende fredag skal lansere nettstedet www.tronderskbyggeskikk.no
Det er alltid lurt å tenke hva en har før en bygger nytt, det gjelder både skolebygg og nettsteder. Derfor er det viktig å se hva som allerede ligger i de etablerte nasjonale og regionale strukturene. Disse kan være en solid plattform og bidra til en god start for fremtidig utviklingsarbeid. I denne sammenhengen syns jeg også at vi skal ta med oss at framtidas digitale Nord-Trøndelag ikke bare har nordtrønderen som målgruppe, men at vår kulturhistorie også må bli godt synlig i den nasjonale digitale formidlingen.
Det er kunnskap og erfaringer om denne typen arbeid i andre fylker. I 2005 ble Sogn og Fjordane pekt som prøveregion for nettbasert kultur- og kunnskapsformidling. Målet med prosjektet var å finne en best mulig regional praksis for nettbasert formidling fra arkiv, bibliotek og museum, hvor grunnskolene og de videregående skolene var en viktig målgruppe. Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er fylkene som i dag har kommet lengst i planarbeidet for en samordna bruk av materiale i ulike databaser og byggingen av en felles teknologisk infrastruktur for ABM-sektoren. Østfold fylke er de som har kommet lengst innenfor Kulturnett og bruk av sosiale medier.
Men Nord-Trøndelag fylkeskommune kan bli først ute med en tung ungdomsprofil i sin tilnærming til tilrettelegging og bruk av digital nettbasert kulturhistorie som et moderne samfunnsgode. I Nord-Trøndelag har vi gode erfaringer og tradisjon for å ta ungdom på alvor gjennom involvering og tilrettelegging for ungt eierskap. Ungdom vil også være viktige premissgivere i det videre arbeidet, både som målgruppe og ut fra nærmest medfødt kompetanse på digitale medier.
Bredt partnerskap vil være en forutsetning for å lykkes med å realisere framtidas digitale Nord-Trøndelag. Regionalt vil interessentene først og fremst være museene, kommunene, forskning- og utdanningsmiljø, frivilligheten, private næringsdrivende. Aktuelle nasjonale samarbeidspartnere kan være ABM-Utvikling, Norsk Kulturråd, Nasjonalbiblioteket og Riksantikvaren.
ABM-Utvikling er interessert i en dialog med fylkeskommunen for å få til en helhetstenking rundt en god start på en digital kulturhistorisk fremtid i Nord-Trøndelag. -Jeg vil ta initiativ til et møte mellom ABM-Utvikling, museene og NTBUR for å drøfte organisering og struktur for å få en involverende prosess der alle miljø kan bidra til at vår felles kulturhistorie blir tilgjengelig for alle, sier Annikken Kjær Haraldsen.