Tønsberg i utvikling?

Inez Arnesen og Suzy Haugan om byutvikling i Tønsberg

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


En rekke enkeltstående prosjekter har blitt iverksatt i Tønsberg. Vi nevner noen: nytt torv, ny brygge, kjøp av Løkken, nytt rådhus.
Men hvor er den totale helhetstenkningen for Tønsberg by som en by i utvikling?

Tønsberg — der fremtiden skapes
Tønsberg kommune har vedtatt i handlingsplanen 2008-2020 at Tønsberg skal være — "der fremtiden skapes".
Men hvilken fremtid er det? I det siste kan vi høre Tønsberg refereres til som — et ønskeli regionsentrum og kulturhovedstad i Vestfold, og det snakkes om revitalisering av det historiske sentrum og Tønsberg som merkevare.

Merkevare som hva? Vi kan ikke regne med å bli merkevaren "kulturhovedstad i Vestfold", når vi amputerer kulturhusprosjektet støperiet — vårt eneste folkelige alternativ til et kulturhus "for alle", og samme vending "hiver ut" teater Ibsen.

Tønsbergs identitet er ikke bare hva vi ønsker å bli, men faktisk også hva andre oppfatter Tønsberg som.

Tønsbergs identitet — må settes i fokus. Vi må tørre å SKAPE "fremtiden" — og ikke bare la den komme. Om vi fortsetter å bare la fremtiden komme — vil Tønsberg raskt nok få identiteten og merkevaren "Tønsberg = kjøpesenteret i Vestfold".
La oss heller bevisst skape noen nye identitetsbærere for fremtiden — slik som Haugar,
biblioteket, slottsfjelltårnet, Gunnarsbø, gamle brannstasjonen og svømmehallen har vært frem til nå.

Vi oppfordrer til helhetlig tankegang, en klinkende klar visjon, og modig oppfølging.

Utvikling er en prosess
Hva er egentlig utvikling? Utvikling er ikke bare å bygge nytt. Utvikling er en prosess, en forklaring på hvorfor man gjør som man gjør. Vil vi bli kulturhovedstad? Ja da må vi satse på kultur, og tilrettelegge for kulturen med gode lokaliteter og rammer.

La våre nye bygg gå innunder en helhetlig tenkegang – men som enkeltstående prosjekter.

Vi må tørre å se ut av byen vår – og hvordan man tenker andre steder.
Se til Larvik. Og se til Drammen.
Det er nok ikke tilfeldig at akkurat disse to byene de siste årene virkelig har skilt seg ut som attraktive interessante byer. De slet begge med — for noen få år tilbake – et stempel som henholdsvis veikryss og "må gjennom her for å komme til Danmark"

Drammen har satset sterkt på. bolig- og byutvikling i lang tid, særlig de siste ti årene. Etter at Drammenselva ble renset ble det opparbeidet 12 kilometer park- og turistareal langs begge sider av elven. Elvebreddene er byens nye utfartssted.
Samtidig er gjennomgangstrafikken ledet utenom bykjernen, og sentrale deler av byen er skjermet for tung trafikk. Bragernes torg har vært gjenstand for betydelig oppgradering og er i dag gjenstand for et yrende folkeliv. Bystyret i Drammen vedtok at det skulle legges til rette for en årlig befolkningsvekst på 1,5 prosent. Strategien var å legge til rette for en rekke gode boligprosjekter i sentrum og i sentrumsnære områder.
Dette har vært en stor suksess og de siste tre årene har byens folketall økt med 2,1 prosent årlig i snitt. Strømsø torg vil de neste to årene bli fullstendig rehabilitert og oppgradert. Planen er å etablere et bilfritt torg også på Strømsø. I tillegg er byggearbeidene med Øvre sund bru godt i gang, og i 2011 vil siste del av Drammens indre ringvei stå ferdig. Det gjør det mulig å
stenge bybruen for biltrafikk, slik at Strømsø torg Torget skal fungere som møteplass, oppholdsplass, rekreasjonsområde, markedsplass, serveringsområde samt konsert- og arrangementsområde.

Tilbake til vår virkelighet – vår by Tønsberg
Det er flott å tenke enkeltstående utviklingsprosjekter — som ny brygge, nytt torv, nytt rådhus. Men vi trenger en felles entydig visjon for dette. En helhetlig tankegang som sier noe om HVILKEN fremtid det er vi skal skape. Vi kan ikke ha altfor mange visjoner om hva Tønsberg skal være, og erstatte sann utvikling med "nytt = byutvikling"

Spesielt viktig er fellesområdene. Fellesområder er møteplasser for alle generasjoner, og det er viktig at hensynet til alle blir tatt nettopp fordi alle generasjonene skal føle en tilhørlighet.

Tønsberg i 2050
Nå er det på tide å våkne opp i nåtiden, og se til fremtiden. Tenk – hva er det egentlig Tønsberg er nå? Og hva vil DU Tønsberg skal være i 2050?

Vi ønsker å skape dialog og debatt om dette blant Tønsberg bys befolkning.
La oss tørre å ta noen modige valg — som faktisk gjør Tønsberg til en by som ser fremover, slik som Larvik og Drammen gjør.

Suzy Haugan og Inez Arnesen
Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**