Gjennomsnittsalder for førstegangsvelgere er i dag 20 år. Dette betyr at mange unge mennesker har flyttet hjemmefra når de kan stemme for første gang, og noen kommer aldri hjem igjen. Disse ungdommene tar med seg sin erfaring og sine inntrykk av hvordan kommunen fungerer, og samfunnet formes uten at de får være med. Dette er i dag et tap for lokaldemokratiet vårt, men det trenger det ikke å være.
16- og 17-åringer er storforbrukere av kommunale tjenester i langt større grad enn det 18- og 19-åringer er. 18-åringer kjenner ikke lenger på kroppen at svømmehallen er stengt, at sykkelstiene forfaller og at bussen alltid kommer for sent, mens 16- åringer veldig godt vet om det mangler fritidstilbud, helsetjenester og gode lærere i skolen. 16-åringer sitter altså på nøkkelen til velfungerende lokalsamfunn.
Under den amerikanske revolusjon brukte kolonistene i USA slagordet "No taxation without representation" for å synliggjøre sin mangel på direkte representasjon i Parlamentet i London. Dette kan også være relevant i dag: Dersom du er gammel nok til å bidra til fellesskapet med skattebidrag, mener Venstre at du også skal ha muligheten til å påvirke hvordan pengene skal prioriteres – og dermed stemme på de politikerne som vil prioritere i tråd med dine ønsker. Dessuten er ungdommene underlagt svært mange av de samme pliktene som 18- og 19-åringer, uten å ha rettigheter som tilsvarer dette.
Da Stortinget i 1978 senket stemmerettsalderen til 18 år, stod det følgende i komitéinnstillingen: «Innsikt i samfunnsspørsmål og politisk interesse blant ungdom har økt, utdanningssystemet er sterkt utbygget, og en nedsettelse av stemmerettsalderen vil kunne bidra til en videre utvikling i positiv retning når det gjelder interesse for samfunnsspørsmål.»
I dag begynner barna våre tidligere på skolen enn før, unge har mer kunnskap om samfunnet enn tidligere og en UNG i Norge-rapport (2002) peker på at en større andel unge har engasjert seg politisk enn gjennomsnittet voksne har.
Prøveordninger fra Tyskland har blant annet vist at valgdeltagelsen for 16- og 17-åringer er høyere enn for den tradisjonelle gruppen førstegangsvelgere, og høyere enn for velgere opp til 35 år. At 16-åringer får muligheten til å delta i sitt første valg mens de fortsatt er i opplæring – at unge kan informeres om samfunnets funksjoner gjennom skolen – er sannsynligvis den viktigste forklaringen på den sterke valgdeltagelsen.
Vi venter at prøveordningen vil vise gode resultater, og vi er spent på hvordan samfunnsdebatten utvikler seg fram mot valget i 2011. Venstre har vedtatt i sitt prinsipprogram at 16- og 17-åringer bør ha stemmerett i alle valg, og denne uken skal forslaget om endring av Grunnloven på dette punktet behandles i Stortinget.
Venstre kjemper i hele Norge for å gi 16- og 17-åringer større muligheter til å påvirke samfunnet, gjennom stemmerett. Lokalsamfunnene i Norge vil utvilsomt endre seg dersom ungdommen får muligheten til å påvirke
Kongsvinger U.V
Andreas Noer