Om rett til utvidet utdanningstid for elever med lærevansker

Trine Skei Grande stillte skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) på oppfordring fra Erik Ringnes om bruken av 4. og 5. år i den videregående skolen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Spørsmål

Trine Skei Grande

Foto: Caroline Roka

Trine Skei Grande (V): Medfører det riktighet at utvidet rett til ekstra opplæringstid for elever med lærevansker og psykiske utviklingshemninger ikke kan innvilges overfor elever ved skoler godkjent etter privatskoleloven, og er i så fall dette en praksis statsråden kan stå inne for?

Begrunnelse
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har, etter det undertegnede er gjort kjent med, i brev datert 10.02.2010 til en norsk skole i Spania uttalt at utvidet rett til ekstra opplæringstid ikke kan innvilges overfor elever ved skoler godkjent etter privatskoleloven. Hvis en elev har et slikt behov, hevdes det at behovet bare kan dekkes gjennom offentlige skoletilbud. Utdanningsetaten i Oslo kommune har i brev datert 17.03.2010 formidlet at kommunen anser seg forpliktet av dette synet. På hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet er dette bekreftet i en artikkel publisert 08.02.10.
Tilsvarende standpunkt er, etter det undertegnede er kjent med, formidlet fra fylkeskommunene i andre fylker der private videregående skoler har etablert seg. Skal elevene få slik ekstra tid, må de flytte til en offentlig skole, hevdes det. Et slikt standpunkt innebærer en omlegging av fast og langvarig praksis. Hvis dette standpunktet blir praktisert fra myndighetenes side, vil det ha dramatiske virkninger for elever med behov for ekstra opplæringstid og som går i private skoler i dag. Disse elevene vil bli rammet hardt ved å få avbrutt tilpasset og planlagt undervisning ut fra deres forutsetninger, for å bli henvist til en ny skolesituasjon der de ikke kjenner elever, lærere og skolemiljø og lærere heller ikke kjenner dem. Foreldre har rett til å velge annen skole enn det offentlige tilbyr for sine barn, og ved en praksis som beskrevet ovenfor fratas foreldre til barn med læringsvansker og utviklingshemninger en likeverdig valgrett i forhold til foreldre til barn og ungdom som ikke har slike utfordringer. Undertegnede mener dette er en prinsipiell problemstilling som krever snarlig avklaring, og har mottatt flere bekymringsmeldinger om dette forholdet — bl.a. fra de helsepedagogiske videregående steinerskolene.

Svar

Kristin Halvorsen (SV)

Foto: Rune Kongsro/SV

Kristin Halvorsen (SV): Retten til å få utvidet tid i videregående opplæring er lovfestet i opplæringsloven § 3-1. Ansvarlig for slik videregående opplæring etter opplæringsloven er fylkeskommunen. Det er ingen tilsvarende rettighetsbestemmelse i privatskoleloven, men også elever som etter å ha fullført privat videregående opplæring fyller vilkårene i opplæringsloven § 3-1 omfattes av fylkeskommunens ansvar. Dette innebærer at oppfyllelsen av retten til utvidet tid gis som offentlig opplæring, jfr. omtale i Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) under kapittel 5. Jeg er nylig blitt kjent med at det over tid har utviklet seg en utbredt praksis ved at elever ved private videregående skoler har benyttet sine rettigheter til utvidet tid etter opplæringsloven til å følge opplæringen på 4. og 5. året ved private skoler. Det er en kjensgjerning at elevene dette gjelder ikke har mottatt tilstrekkelig informasjon om at de ikke har anledning til å følge opplæringen i utvidet tid ved privatskolene. Disse elevene kan derfor uforvarende ha havnet i en vanskelig situasjon. Det er gode grunner til å vurdere om dagens lovverk på dette området er hensiktsmessig. Kunnskapsdepartementet har i svarbrev til Steinerskoleforbundet datert 07.04.2010 varslet at departementet utreder en endring i lovverket slik at elever i private skoler kan få rett til å få utvidet tid i privat videregående opplæring. En slik endring vil kunne tre i kraft før skoleåret 2011-2012. Det er viktig at elevene som i dag følger opplæringen på 4. og 5. året ved private skoler får en stabil, trygg og forutsigbar opplæringssituasjon i perioden frem mot en eventuell lovendring. For å bidra til dette vurderer departementet derfor nå tiltak på kort sikt, med sikte på å løse situasjonen for elevene på best mulig måte også kommende skoleår. Jeg legger opp til å informere skolene om utfallet av vurderingen så snart den er klar samt komme tilbake til saken overfor Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Til slutt vil jeg understreke at elevene dette gjelder fortsatt kan følge opplæringen slik de har planlagt inneværende skoleår.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**