Stor skepsis mot leksehjelp

I går behandlet bystyret saken om gjennomføring av leksehjelp i Trondheimsskolen, og politikere fra de fleste parti var kritiske til måten regjeringen tvinger kommunene til å gjennomføre denne ordningen på. – Det er synd at vi har en regjering, med kunnskapsminister Kristin Halvorsen i spissen, som er mer opptatt av vedta symbolpolitikk for å vise handlekraft enn å prioritere tiltak som vil gi oss en bedre skole, sier Guri Melby.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Guri Melby

Foto: Cathrine D. Hagen

Alle høringssvarene, samt saksfremstillingen fra rådmannen, peker på at dette ikke er det riktige tiltaket å prioritere nå, men at vi ville fått mer igjen for pengene ved å bruke det på for eksempel høyere lærertetthet på de laveste trinnene. – Det er synd at regjeringen ikke har tillit til oss lokalpolitikere og til våre rektorer at vi evner å prioritere de rette tiltakene, sier Guri Melby, som er bystyrerepresentant for Venstre i Trondheim.

Et lite målretta tiltak
Kommunen har fått 12,7 millioner til å gjennomføre tiltaket, penger som heller burde vært brukt til å rette opp tidligere kutt i skolebudsjettet.
– Vår motstand mot å prioritere leksehjelp nå, handler først og fremst om at vi i perioder med trange budsjettrammer må prioritere de tiltakene som virker best, og etter mitt skjønn er enigheten stor om at vi ville fått mer igjen for disse 12,7 millionene om vi hadde brukt dem på økt lærertetthet eller heving av lærernes kompetanse. Et viktig argument mange trekker fram er at det er tvilsomt om dette tilbudet vil bli benyttet av de elevene som trenger det mest, og at det gir skolene utfordringer med å utvikle helhetlige tilbud til elevene. Jeg synes også det er litt merkelig at man skal lovfeste rett til leksehjelp, men at det er opp til skolene selv å bestemme om de vil gi lekser. Skal ikke skolene eller skoleeier selv få bestemme lenger hvordan vi vil arbeide for å nå læringsmålene? sier Melby.

Skepsis hos de rødgrønne

Hun er glad for at de rødgrønne partiene i Trondheim innrømmet at dette ikke er et godt tiltak, og at de støttet en merknad om å gå i dialog med staten om å fjerne øremerkingen av disse midlene, slik at kommunen kan få mulighet til å prioritere de tiltakene en selv mener er viktigst for å nå målene om tilpassa opplæring og tidlig innsats. – Når kunnskapsministeren ikke en gang har støtte i eget parti for dette, så synes jeg det er sterkt beklagelig at regjeringen står på sitt og prioriterer leksehjelp foran andre tiltak i skolen, avslutter Melby.

Dette er merknaden som fikk støtte fra alle partiene i bystyret:

Bystyret støtter rådmannens vurdering om at de rammene som er foreslått for leksehjelp fra nasjonalt hold innskrenker kommunens og rektorenes frihet til å videreutvikle en helhetlig dag og prioritere samla ressurser målrettet ut fra lokale behov. På bakgrunn av dette vil Trondheim kommune gå i dialog med med staten med sikte på at midlene som nå er øremerket til leksehjelp over tid blir gjort om til frie midler slik at kommunen kan prioritere de tiltakene vi mener er viktigst for å nå målene om tilpassa opplæring og tidlig innsats, for eksempel høyere lærertetthet og kompetanseheving blant lærerne.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**