Skolen har fått flerbrukshall, kultursal, mange musikkrom og så videre, og skal kunne brukes av alle når skoledagen er over.
Kjell Veivåg, tidligere skolebyråd og nå nestleder i kultur- og utdanningskomiteen for Venstre, la vekt på at det de siste ti årene er investert 15 milliarder kroner i skolebygg i Oslo. Dette er en synlig verdsetting av skolen som gir mye større effekt enn vakre ord om skolens betydning. Og det er også godt å se at ikke alle offentlige utbyggingsprosjekter havner på vestkanten og i sentrum.
For Venstre er det et hovedprinsipp at alle elevene er individer som skal ha et likeverdig tilbud. Ingen elever er problemelever som skal busses vekk. Men elevene har ulik bakgrunn – fra de som har aner i Norge i tre eller tretti generasjoner tilbake, til de som kom til Norge forrige uke fra et krigsherjet område. For å gi alle elever et likeverdig tilbud, må kanskje noen skoler få et ressursløft. For eksempel kan det virke som at et lønnsløft til nyansatte lærere ved 25 skoler som slet med rekrutteringen, faktisk fører til bedre søkning. Og kanskje bør man tenke nytt i skole-hjemsamarbeidet og tilføre ekstra ressurser og kompetanse der kulturforskjellene er store og språkene er mange.
Samtidig må man huske på at Osloskolen på mange måter er en suksesshistorie. Faglig sett gjør Osloelevene det veldig bra i sammenlikning med andre områder av landet – hvilket viser at høy andel elever med minoritetsspråklig bakgrunn slett ikke behøver å bety at lista skal legges lavt, eller for den del tas helt vekk. At en elev har minoritetsspråklig bakgrunn og går på en skole med mange minoritetsspråklige elever, betyr ikke at vi skal ha mindre ambisjoner på elevens vegne.
Den andre foredragsholderen var Morten Sesseng, rektor ved Bøler skole. Han minnet oss om viktigheten av skole-hjemsamarbeid. Forskning tyder på at foreldrenes holdninger til skolen er viktigere enn deres eget utdannings- og kunnskapsnivå. Det er viktig å bevisstgjøre foreldrene om den innsatsen de kan gjøre for at barna skal få gode holdninger til skolen.
Det er fint om foreldrene kan hjelpe elevene med leksene, men den virkelig store forskjellen går mellom de foreldrene som spør elevene om leksene og de som ikke gjør det. Tidligere har jeg hørt om kurs på Gran skole (tror jeg) for foreldre som er analfabeter. Analfabeter kan ikke lese for sine barn, men de kan like godt som andre foreldre spørre barna om de har gjort leksa si og be barna fortelle om hva de har lest.
Det var godt med et helt møte uten elendighetsbeskrivelser og med vekt på de ressursene vi har og hvordan vi kan jobbe for å gjøre skolen enda bedre – og derigjennom også bidra til at hver elev kan nå sine egne mål.
Bjørn Smestad
Grorud Venstre