Slipp visjonene fram!
Av Torhild Slåtto, Ullensaker Venstre
Ifølge læreboka skal visjonen sveve litt høyt oppe, og være noe vi jobber fram mot på lang sikt. Den skal konkretiseres i ord og formuleringer, og bitvis omsettes til handling. Om vi tror på at samfunnsutviklingen styres av politikken, er det et skrikende behov for visjoner i politisk virksomhet i dag. Hva er monarkiet Norges visjon? Hvilket land i verden er det vi vil være i framtida? Utenforlandet? Fredsmegleren? Rikingelandet? Miljøveiviseren? Dersom vi går til egen kommune eller Akershus fylkeskommune, hva er visjonen? Er det ønske om å være Vekstkommunen? Turistkommunen? Et godt sted å bo for alle generasjoner-kommunen? Den multikulturelle kommunen?
– Her får vi nok en middels stor by i 2035, sa ordfører Harald Espelund forleden, idet han kikket ut av vinduet i formannskapssalen i rådhuset på Jessheim.
– Det kommer helt an på hva vi vil at det skal bli her i 2035, var innvendingen fra Åshild T. Randby, tidligere lokalpolitiker og fortsatt engasjert.
En visjon må gis et treffende språklig uttrykk. Men en godt formulert visjon uten medfølgende planer og tiltak, blir bare som kakepynt å regne. Det er mange eksempler på at planer er visjonsløse og kanskje også motstridende. Det kan være boligutbyggingsplanen som ikke samsvarer med ideene i miljøtiltaksplanen, eller godkjenning av butikksenterutbyggingen som fullstendig overkjører tettstedsutviklingsplanen. Med en tydelig visjon på toppen, med politisk forpliktelse bak, øker muligheten for å styre utviklingen.
Sier vi at kommunen skal være "den grønne porten mot verden" (slik det ble foreslått i næringsplanen for Ullensaker for om lag femten år siden), og handles det deretter i all planlegging og prioritering, ja, så kan det faktisk hende at en får flere grønne parker, bedre avfallssystem, flere turområder, flere miljøbedrifter, mange gang- og sykkelveier, grønn turisme osv. Setter vi derimot opp visjonen "Jessheim som regionsenter med bystatus og minst 35000 innbyggere", så vil prioriteringene måtte bli annerledes, og sjansene øker for at vi får konsentrert bebyggelse med høyhus, butikksentre og tilrettelegging for servicenæringer.
Ord i en visjon er selvsagt ingen mantra. Kommunene har liten frihet til å prioritere. De har mer enn nok med å fylle de lovpålagte oppgavene og løse de daglige utfordringene, vil mange kommunepolitikere hevde. Men noe frihet til å treffe valg, si ja eller nei til utbyggingsplaner, eller satse i bestemte saker, må de sies å ha. Med bevisst å velge retning, gjerne uttrykt i en visjon, og sette mål i tråd med visjonen, øker sjansene for bedre styring. Dersom en ikke velger retning, men forholder seg til sakene og problemene etter hvert som de oppstår, havner en gjerne et sted som ikke var ønsket.
Tilbake til ordføreren i Ullensaker som antydet en sterkere byutvikling for sin mellomstore, landsens kommune. Nettopp Ullensaker utlyste en konkurranse i 1986, hvor en utfordret innbyggerne til å komme med "drømmer og visjoner — tankeflukt, vyer og tro på påvirkningsmuligheter — et framtidssamfunn " for kommunen i 2010". Altså inviterte daværende politikere innbyggerne til å skue nesten 25 år fram i tid. Atle Forbord, som foreslo denne konkurransen, var den gangen ny i kommunepolitikken, og syntes det hele var traurig og tungt, med mange saker og ingen visjoner. Derfor ønsket han å utfordre til nytenkning, og han fikk hele kommunestyret med på det. De tre kvinnene som vant konkurransen, tegnet opp sine visjoner for en grønn kommune, med gratis kollektivtrafikk, fly som ikke støyer, jorder som ikke bygges ned, kulturhus, friske lunger med bilene i parkeringshus under jorda, og en levende og bilfri myldreplass midt i kommunesenteret. De gav ideene og visjonene et skriftlig uttrykk, en journalistisk form og utgav en avis, med en utgivelsesdato nesten 25 år fram i tid. Nå har tida tatt igjen tankeflukten, så å si, og en kan teste om ideene var noe verdt, eller om de var "bare ord". Ble de brukt som visjoner, eller ble de lagt i skuffen? Anslaget var bra, om kanskje oppfølgingen ble så som så.
Ordføreren inviterte så vel initiativtakeren som de tre vinnerne (Åshild T. Randby, Inger Marie Søyland og Torhild Slåtto) til en liten markering av at konkurransens tidshorisont nå er nådd. Det er fra denne markeringen vi hentet sitatet innledningsvis.
Ullensaker Venstre følger opp, og inviterer til møte i Kløfta gamle skole 20. mai, hvor visjoner og utvikling er viktig tema. Vinnerne fra visjon-konkurransen er invitert til å trekke noen paralleller fra arbeidet i 1987 fram til i dag — og kanskje helt fram til 2035.