-Jeg er skuffet over regjeringspartiene, hvis eneste ideologi og oppgave på Stortinget, synes å være å stemme mot forslag fra opposisjonen uten at det argumenteres med spesiell politisk substans, men med den stadig tilbakevendende leksa om at det pågår ett eller annet i regjeringen, sier Tenden.
25 prosent reduksjon
For Venstre er det et politisk mål at det skal være enkelt å starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge. Målet må være å minske de administrative kostnadene, som har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, med minst 25 prosent innen 2012. Målet må også være å skape en merkbar og målbar forandring til det bedre i bedriftenes hverdag. Gjennom å skape et mer effektivt regelverk og dermed minske bedriftenes administrative byrder frigjøres tid og ressurser som i stedet kan brukes på gründervirksomhet og til å videreutvikle eksisterende bedrifter, hevder Tenden
Norsk næringsliv bruker 54 mrd. kroner på rapportering som følge av norske regler og skjemabelastning. Oppnås målet om 25 prosent reduksjon, betyr det at mer enn 13 mrd. kroner frigjøres til gründervirksomhet og videreutvikling av norske bedrifter.
Eget regelråd
Som et tiltak for å oppnå en slik reduksjon har Venstre sett til Sverige, hvor de har etablert et eget regelråd som et viktig redskap for å nå sitt tilsvarende 25 prosents-mål. Erfaringene så langt er utelukkende positive. Og i årsrapporten for 2009 slås det fast at som en konsekvens av etablering av Regelrådet har lover og regler overfor svensk næringsliv blitt betydelig forbedret på kort tid.
– Jeg opplever det derfor som rimelig inkonsekvent når statsråden skriver i sitt brev til komiteen at, sitat: "Vi følger erfaringene fra Sverige og andre land som har innført tilsvarende ordninger nøye. Vi trenger et godt og enkelt regelverk som ivaretar viktige samfunnshensyn samtidig som det ikke gir unødvendige belastninger for næringslivet". Og samtidig konkluderer med at han ikke ser det som hensiktsmessig å etablere et regelråd i Norge.
Brutte løfter
– Næringslivets kostnader knyttet til skjemavelde og etterlevelse av regelverk kun er redusert med 0,5 % de tre siste årene — under denne regjering. Det på tross av gjentatte løfter om en kraftig forenkling. Regjeringen har både lovet å nedsette et eget utvalg som skulle se nærmere på hvordan forenklinger i det norske lovverket kunne gjennomføres og de har lovet å tallfeste et konkret mål for forenklingsarbeidet i Norge. Det er ingen sporbar framdrift i noen av disse løftene, og på toppen av det hele klarer ikke regjeringen å bruke de pengene som Stortinget har bevilget til framdrift av å utvikle AltInn-løsningen. 55 mill. kroner står ubrukte i 2009 i det enkelttiltaket som er det regjering og regjeringspartier stort sett viser til når konkrete forenklingstiltak etterspørres, sier Tenden.
Regelrådet virker
Det svenske regelrådet virker. I 43 prosent av tilfellene har Regelrådet avvist forslag til regelverk overfor svensk næringsliv fordi regelgiveren ikke har kunnet rettferdiggjøre at den enkleste administrative løsningen er valgt.
– Med tanke på Regjeringens dokumenterte manglende resultater på forenklingsområdet, er det åpenbart at vi kan behøve et uavhengig organ som kan kontrollere effekten av nytt regelverk og endringer i eksisterende før dette effektueres overfor næringslivet. I Sverige er et slikt Regelråd en av den svenske regjeringens viktigste grep for å oppnå målet om å kutte bedriftenes administrative kostnader knyttet til regelverk og skjemabelastning med 25 prosent. Her hjemme har vi dessverre en regjering og et stortingsflertall som er så selvtilfredse med å ha redusert de administrative kostnadene med 0,5 prosent på 3 år, at vi dessverre bare kan drømme om tilsvarende resultater, konkluderer Tenden.