Ett Agder

I Agderposten fredag 7. mai svarer de Ruiter på mitt innlegg, og det er åpenbart at vi er grunnleggende uenig på flere felt, skriver Arnt Gunnar Tønnessen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Arnt Gunnar Tønnessen - Landsmøtet 2010

Foto: Stein Inge Dahn

Jeg vil igjen understreke at for oss i Venstre er fylkessammenslåing først og fremst en reform for å styrke demokratiet og velgernes direkte innflytelse over politikken. Vi ønsker at ett fylkesting skal ta avgjørelsene som omfatter hele Agder, og at innbyggerne gjennom direkte valg og åpne prosesser skal ha innflytelse over de avgjørelsene som blir tatt. De Ruiter ønsker at vår fremtid her sør skal utformes av eksisterende samarbeidsorganer som etter vår mening er sørgelig ineffektive organer uten formell politisk makt, og utenfor direkte demokratisk kontroll. Spørsmålet blir da hva som er mest effektiv, demokratisk og visjonært når morgendagens Agder skal skapes.

de Ruiter trekker frem ordfører i Flekkefjord Reidar Gausdal sin uttalelse om at fylkesadministrasjonen må ligge i Kristiansand. Det må han selvsagt gjerne mene, men la meg slå fast at Venstre på Agder stiller seg ett hundre prosent bak resultatet som er grunnlaget for sammenslåingsdebatten. Fylkesadministrasjonen til Arendal og Fylkesmannen til Kristiansand. Vi klarer faktisk å sloss både for ett Agder, to campuser og tre sykehus i landsdelen. Samtidig er dette mye mer enn en diskusjon om hvor arbeidsplassene skal ligge.

Et annet hovedpunkt hos de Ruiter er at politikk er ferskvare og at makta rår. Dette er bare å bygge opp under politikerforakt, de Ruiter. For hva annet er dette enn å si at man ikke kan stole på politikerne, og at de driver for vær og vind? Det høres ut som argumenter fra en ihuga populist eller en desillusjonert gammel mann. Det er overraskende at en så sentral politiker som deg har et slikt syn på politikken og sin rolle i samfunnet. For oss handler politikk om å ville noe, gå til innbyggerne for å be om støtte til dette, og så kjempe for å gjennomføre dette. Det handler om å være lydhør for synspunkter og nye argumenter, men aldri tape de langsiktige målene av syne. Det langsiktige målet i fylkesdebatten er å skape ett sterkt Agder hvor hele landsdelen trekker sammen for å gjøre dette til et enda bedre sted å leve og bo. Rammen for dette er gitt ved det forhandlingsresultatet som foreligger.

Så til om en sammenslåing bare vil føre til mer administrasjon. Jeg var inne på noen eksempler på muligheter for innsparing i forrige innlegg. Men la meg bare gjenta at alt ligger til rette for at vi kan redusere antall toppledere betraktelig og vi kan få en mer effektiv styring, om vi får til dette er i første rekke opp til de politikerne som velges. Vi kan videre kutte Agderrådet og vi kan få ett effektivt fylkesting istedenfor to. Alt som spares på sammenslåingen vil Venstre kjempe for skal bli brukt ute i de videregående skolene, på kollektivtransport kort sagt på de tjenestene som innbyggerne i Agder mottar fra fylket.

Når det gjelder skolestrukturen så har du ingen opplysninger som tilsier en rasering av skolene i distriktene. Dette er en tilbakevendende diskusjon uavhengig av om vi har ett eller to fylker, og argumentet om stykkprisprinsippet så har det ingenting med fylkessammenslåing å gjøre. Vi kan nok finne sammen i arbeidet mot at dette blir innført enten vi nå har ett Agder eller to fylker.

Og når det gjelder sammenslåingen av Hordaland og Bergen i 1972, så har dette vel ikke akkurat lagt vestlandet øde?

Arnt Gunnar Tønnessen

Leder Agder Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**