Norges statsminister og Russlands president kunngjorde at gråsonen i nord skal få sin endelige delelinje. Dette åpner for en ressursforvaltning i Barentshavet. En ressursforvaltning uten vesentlig politisk motstand. Venstre vet at Barentshavet er sårbart, men samtidig er vi realitetsbeviste. Derfor innser vi at utvinning av naturressursene i disse områdene med største sannsynelighet vil komme på Russisk side av grensen. Norge kan stille med kunnskap, teknologi og kompetanse i denne utviklingen. Norge bør være med og sette strenge premisser for utvikling i disse sårbare områdene. Alternativet er å håpe våre russiske naboer tar de hensyn dette området krever og at alt går bra — men dette er et dårlig alternativ etter vår vurdering. La oss legge det politiske konfliktområdet Lofoten, Vesterålen og Senja bak oss ved å akseptere et nei til oljeutvinning her. Sammen og tverrpolitisk kan vi heller bruke våre ressurser, vår energi og vårt fokus på en kunnskapsbasert og høyteknologisk ressursforvaltning av Barentshavet. Kun der hvor vi eier og kontrollerer farvannet selv, kan vi sørge for en selvstyrt forvaltning. Utvinning eller ei i Lofoten, Vesterålen og Senja er noe norske politikere kan si ja eller nei til. Men der hvor ressursene deles, må vi forvalte i samarbeid med andre aktører. Da kan vi ikke gjøre den store tabben Venstre mener det ville være å stille seg på sidelinjen og la andre sette premissene og ta kontrollen.
Med stort hell har vi kunnskapsbasert forvaltet fiskeriressursene i nordområdene sammen med russen. Venstre mener vi kan klare det på andre områder også. Det er i denne tankerekke Venstre sier ja til forskning og utredninger i Barentshavet og beholder sin motstand mot olje og gassutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Så var det altså Russlands president som skulle bli en god miljøagent LoVe-aksjonen, det hadde jeg ikke trodd J.
Terje Cruickshank
2.nestleder Nordland Venstre.