Les hele forslaget her.
Les innstillingen her.
Les Borghilds innlegg i debatten nedenfor.
Jeg vil først takke komiteen for en grundig behandling av representantforslaget fra Venstre, og takke Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti for at de tar opp forslagene fra Venstre i innstillingen. Dette er et svært viktig tema.
De fleste av oss kjenner sikkert noen som ikke takler hverdagen sin uten å måtte ruse seg. Årsakene kan være mange — psykiske problemer og/eller en oppvekst preget av omsorgssvikt, overgrep og krenkelser. For mange blir rus en selvmedisinering. Jeg ser og hører her i debatten i dag at de rød-grønne støtter Venstre sine intensjoner om å bedre forholdene for de rusavhengige. De er imidlertid fornøyd med Regjeringens innsats på dette feltet, selv om opptrappingsplanen de viser til, har gitt få synlige resultater. Fortsatt øker ventetiden for ruspasienter til behandling.
Venstre er opptatt av at rusomsorgen tilbyr en trygg og stabil behandlingsbase som også fokuserer på årsakene til at den enkelte blir rusavhengig. Rusavhengige som har psykiske plager i tillegg til sin rusavhengighet, må få en optimal psykiatrisk behandling. En slik behandling krever relasjoner til personer som er kompetente til å veilede i hvordan de kan leve med sin fortid uten rus. Det er derfor viktig å styrke det sosialfaglige og psykologiske elementet innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Venstre er opptatt av at bruken av en individuell plan må styrkes i rusomsorgen. Målet må være integrert behandling av rusavhengighet og psykiske lidelser.
Det er et stort problem innenfor rusomsorgen at køene for å komme til behandling er lange. I dag står ca. 4 000 mennesker i kø for å få tverrfaglig spesialisert behandling. I løpet av de siste ti årene har over 2 000 mennesker mistet livet på grunn av overdose. Det er ofte mange måneders ventetid før ruspasienter som har vært på avrusning, får oppfølging og behandling. Dette mener Venstre er uakseptabelt. Ruspasienter må inn til poliklinisk eller annen behandling langt raskere enn det man får til i dag. Det er størst fare for overdose rett etter avrusning fordi kroppen til rusavhengige ofte er svak etter avrusningen. Venstre vil peke på at det nettopp er i denne perioden det er viktig å få hjelp.
Samfunnsøkonomisk er det også, etter Venstres mening, svært uheldig å bruke store økonomiske ressurser på pasienter som slippes rett ut på gaten uten oppfølging. Dette var også saksordfører inne på i sitt innlegg. Mange overdoser og dødsfall kunne vært unngått, hvis systemet var lagt opp slik at man fikk time til behandling med én gang avrusningen var ferdig. Dette systemet må, etter vår mening, også på plass i Norge.
I dag er behandlingsapparatet innenfor spesialisthelsetjenesten på rusområdet preget av for mange idealister. Sammenliknet med resten av spesialisthelsetjenesten har arbeidet med ruspasienter lav status. Dette gjør at rusfeltet ikke er interessant nok, spesielt ikke for legestanden. For å tiltrekke seg flere leger og mer kompetanse er det viktig at rusmedisin blir en egen spesialitet for leger. Både psykologer, sosionomer og sykepleiere har i dag muligheten til å spesialisere seg i rusbehandling. Legene har det ikke. Å godkjenne rusmedisin som egen legespesialitet er et svært viktig grep for å høyne statusen og rekruttere bedre til fagområdet.
Avslutningsvis: Køene for behandling i LAR er svært lange, og gjør at mange rusmisbrukere gir opp mens de venter. For om mulig å hindre overdosedødsfall, ønsker Venstre å igangsette et forsøksprosjekt hvor fastleger med spesiell kompetanse og interesse for ruspasienter kan gis anledning til å forskrive egnet medikamentell behandling, f.eks. Subutex. Legene bør samtidig pålegges tett oppfølging av disse pasientene. Medikamentet bør være gratis for pasienten og finansieringsordningen mest mulig lik andre finansieringsordninger, f.eks. blå resept. Et liknende prosjekt har blitt utprøvd i Frankrike, hvor de har hatt svært god erfaring med det. Prosjektet bør overvåkes av Helsetilsynet og evalueres etter to år.
Jeg er skuffet over at de rød-grønne ikke vil gå inn på mer forpliktende tiltak for denne pasientgruppen som kanskje står aller nederst på vår sosiale rangstige.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:28:27]: Som representantene Skei Grande og Tenden er jeg opptatt av at rusmiddelavhengige skal få så gode tjenester som mulig. Selvsagt skal utgangspunktet for ruspolitikken være at det er rusmiddelavhengighet som skal bekjempes, og ikke de rusmiddelavhengige. Jeg er derfor glad for at komiteen er opptatt av dette poenget, og har oppmerksomheten på hvordan tjenestene skal bli bedre.
Regjeringens rusmiddelpolitikk har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Det overordnede målet for tjenestene til personer med rusmiddelproblemer er å sikre bedre og mer tilgjengelige tjenester og fremme inkludering. Ser man litt tilbake i tid, er behandlingstjenestene for rusmiddelavhengige betydelig forbedret. Kapasiteten har økt, kvaliteten er styrket og tilgjengeligheten på andre tjenester i spesialisthelsetjenesten er blitt bedre, særlig det psykiske helsevernet. Samtidig er det allmenn enighet om at tilbudene til rusmiddelavhengige ennå ikke er tilfredsstillende, og at det mangler en helhet. Jeg har derfor store forventninger til at når vi jobber videre med Samhandlingsreformen, vil det medføre at tjenestene for rusmiddelavhengige vil fremstå mer helhetlig og samlet, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.
Vi er nå inne i det siste året av opptrappingsplanen for rusfeltet. Gjennom opptrappingsplanen er bevilgningsnivået økt med 835 mill. kr i perioden 2006—2010. I tillegg kommer styrkingen av kommuneøkonomien og styrkingen av basisbevilgningen til RHF-ene samt Regjeringens fattigdomssatsing. Selv om mye er gjort på rusfeltet de siste årene, er det fortsatt store udekkede behov, slik representantforslaget og komiteen bemerker. I lys av utfordringene vi fortsatt har på rusfeltet, vil Regjeringen bruke de neste årene til systematisk å bygge opp kapasitet og kompetanse innenfor forebygging, holdningsarbeid, behandling, rehabilitering og ettervern. Tjenestene skal ha god kvalitet, være preget av godt samarbeid mellom nivåene og mellom offentlige og private instanser. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å legge frem hvordan jeg ønsker å følge opp det videre arbeidet på rusfeltet.
Så til forslaget om å legge til rette for at helsetjenesten innen rusfeltet skal være tellende for legers spesialistkompetanse: Dette er et forhold som skal opp i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling om kort tid. Det har vært et generelt problem, som også representanten Tenden var inne på, å få rekruttert leger til arbeid innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige, men heldigvis har det vært en betydelig bedring de siste årene.
Pasienter med de alvorligste lidelsene skal ha høyest prioritet i spesialisthelsetjenesten — det står klart i prioriteringsforskriften. Dersom det vurderes å være akutt, skal behandling startes umiddelbart. Det gjelder selvsagt også for rusmiddelavhengige. En utfordring innen rusbehandling er dessverre at mange rusmiddelavhengige fortsatt ikke opplever at det er sammenheng i behandlingsforløpet. Dette må de regionale helseforetakene ta tak i, og dette er understreket i årets oppdragsdokument.
Mange rusmiddelavhengige har behov for sammensatte og koordinerte tjenester over lengre tid, men hjelpeapparatet er ikke flinke nok til å gi et helhetlig og koordinert pasientforløp. Det svikter særlig i overgangen mellom ulike nivåer og mellom sektorer i tjenestene. Dette ble påpekt av en arbeidsgruppe som arbeidet med forløpstenkning i forbindelse med Samhandlingsreformen. Forløpstenkning står sentralt i oppfølgingen av reformen.
Som komiteen også omtaler, er det fra nyttår fastsatt en ny forskrift for LAR. Denne forskriften forutsetter at det er spesialisthelsetjenesten som skal vurdere behovet for LAR og eventuell oppstart av behandlingen. LAR skal som hovedregel ikke være førstevalget for hva slags behandling den rusmiddelavhengige vurderes å ha behov for.
Samtidig med denne forskriften ga Helsedirektoratet ut nasjonale retningslinjer for LAR. Her åpnes det for at fastleger etter samråd med spesialisthelsetjenesten kan rekvirere legemidler som ledd i en tidsavgrenset, klart definert og tverrfaglig nedtrappingsplan før oppstart av LAR.
Hele debatten om forslaget kan du lese her.