– Helse- og omsorgstilbudet står ovenfor en rekke utfordringer i fremtiden. Vi opplever en betydelig kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten. I kombinasjon med en stadig eldre befolkning, er ikke det bærekraftig på sikt. Det å ta på alvor de utfordringene som kommer på finansieringssiden i helsevesenet. Det handler om å ta på alvor at vi også i fremtiden må legge opp til at vi skal ha et godt og verdig helsetilbud i Norge, sa Tenden i debatten.
– Norge bruker mer penger på helse enn de fleste andre land, men stadig mer av bevilgningene brukes på kostnadskrevende behandling i sykehus, mens de mange som mest av alt trenger daglig pleie og omsorg, ikke i tilstrekkelig grad får den hjelpen de trenger. Det er ikke bærekraftig, la hun til.
Tenden pekte på at løsningene på disse utfordringene handler om prioritering, organisering og en bedre balanse mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten enn det vi opplever i dag. I fremtiden vil det bli viktigere å sikre gode tjenester på første omsorgsnivå.
– Gjennom samhandlingsreformen adresserer regjeringen flere av disse utfordringene, men man trekker ikke de nødvendige konklusjoner. Ambisjonen om å føre en helse- og omsorgspolitikk som både er bærekraftig og som endrer ressursbruken i den retning Venstre tar til orde for, er positiv. Det er også kommunenes nye rolle i helse- og omsorgspolitikken. Det er imidlertid vanskelig å se at samhandlingsreformen inneholder tilstrekkelig med konkrete tiltak i en slik omlegging av kursen, uttalte Tenden.
Skepsis til kommunal medfinansiering
Tenden pekte på at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er ett av regjeringens hovedgrep. Venstre er skeptisk til kommunal medfinansiering for å dempe veksten i spesialisthelsetjenesten, slik kommunestrukturen er i dag. Særlig for de minste kommunene vil det ta svært lang tid før man ser eventuelle økonomiske innsparinger av investeringer og tilrettelegging av en ny forebyggingspolitikk på helseområdet. Et kommunalt medfinansieringsansvar er svært problematisk uten at man samtidig etablerer større kommuner som er i stand til å bære kompetente fagmiljøer som kan håndtere slike krevende helse- og omsorgstjenester.
Venstre frykter også at det kommunale medfinansieringsansvaret vil føre til mer byråkrati utenfor politisk kontroll. Samhandlingsreformen legger til rette for tautrekkinger om fordeling av kostnader mellom små og store kommuner. Helse- og sosialsektoren har allerede preget av et betydelig skjemavelde.
Færre og mer robuste kommuner
– En oppfølging av samhandlingsreformens intensjoner krever en ny kommunestruktur.
Venstres hovedgrep i helsepolitikken i tillegg til å styrke innsatsen på enkelte områder er derfor å gjennomføre en ny kommunereform for større kommuner, men hvor kommunene i størst mulig grad selv får bestemme de nye kommunegrensene. Samtidig må staten forplikte seg til å overføre offentlige oppgaver til det nye kommunenivået, slik at andelen øker fra dagens 40 prosent til 50 prosent eller mer. Det bør legges vekt på å redusere antall kommuner i naturlige sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner, uttalte Tenden.