De siste periodene har dette sentrale satsningsområdet, sosialpolitikken, druknet litt i andre viktige områder som miljø, skole og næringspolitikken. Venstres nasjonale politiske plattform har haltet noe.
Så skjer det. Lars Sponheim står på talerstolen og takker av som leder av Venstre gjennom 14 år. Han bygger talen sin over ti punkter, ulike politiske områder som har fulgt ham gjennom alle disse årene. Han er kommet til punkt åtte, og sier: «Dette er mitt såreste punkt. Jeg har hatt mange plasser å utøve politikk. Jeg har mye energi og adrenalin. Jeg vil ta selvkritikk på egne vegne at jeg ikke har brukt nok krefter på mitt engasjement for de svakeste».
Det ligner ikke helt Lars Sponheim å snakke om sårhet og selvkritikk. Men ordene falt i god jord. Venstre-folk har lokalt alltid engasjert seg i sosialpolitikken. Svært mange av Venstres nærmere 225 utsendt landsmøtedelegater tok de ordene til sitt bryst. Mange av oss gikk nettopp inn i politikken for blant annet bidra til å fornye og engasjere oss i sosialpolitikk. Venstres nye leder Trine Skei Grande fanget denne utfordringen opp i sin tale til landsmøtet: Venstres nasjonale sosialpolitiske fane heves høyt. Igjen! Lars Sponheim hadde gjort jobben, jeg trengte ikke si et ord.
Det var spesielt to områder som hvilte i stafettpinnen som den nye leder fikk overlevert: barnefattigdom og rusomsorgen. Det er ikke vanskelig fra et lokalpolitisk ståsted å føye til noen andre viktige områder, for skal Venstres sosialpolitikk bli ytterligere troverdig handler, det om sosialpolitikken generelt. La meg kort nevne noen andre områder som jeg som leder av kommunalstyret også opplever er knyttet store utfordringer til:
Behovet for flere sykehjemsplasser og utbygging av hjemmebaserte tjenester vil øke dramatisk. Statlige myndigheter mangler totalt en strategi for denne utviklingen.
Opptrappingsplanen for psykisk helse er over, men behovene for flere bofellesskap er i fortsatt til stede. Planen er sluttført, men nærmere 60 mennesker står i kø for bolig.
PUH-reformen fra 1992 er i dag blitt den glemte reform. Vi står fortsatt overfor store utfordringer for denne gruppen både når det gjelder jobb, fritidstilbud og differensierte botilbud.
Barnevernet er blitt en mastadont av byråkrati. Institusjonsplasser bygges ned før antallet fosterhjem økes. Konsekvensen er at flere barn og unge står i kø for å komme i et fosterhjem.
Vi har startet en opptrapping med flere kommunale boliger og tiltak overfor barnefattigdom. Det er likevel langt fram til køene er borte og fornedrelsen og skammen er fjernet.
Hvis det er ett av områdene som Venstre har hatt stort engasjement igjennom de siste ti årene, er det norsk narkotikapolitikk. Nasjonalt kommer Stoltenberg-utvalget med sin rapport hvor de blant annet skal se på hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp. Utvalget skal også vurdere om heroinstøttet behandling kan være en del av tilbudet. Utvalget er ledet av Thorvald Stoltenberg og arbeidet skal presenteres i juni i år. Lokalt starter vi opp i neste uke og arbeidet med revideringen av Stavanger kommunes ruspolitiske handlingsplan. Både Stoltenberg-utvalget og vår egen ruspolitiske handlingsplan må bære bud om en reformert norsk narkotikapolitikk. Mye er bra, mye kan bli bedre. Dette feltet er sannsynligvis det vi har mest å hente i forhold til enkeltmennesket som er rammet av misbruket, deres pårørende og i et samfunnsperspektiv. For Venstre er narkotikapolitikk et særdeles viktig område, hvor det er behov for nytenkning, nye tiltak og endrede holdninger. Derfor ønsker jeg å gi det området stor oppmerksomhet i kjølvannet av Venstres landsmøte.
Venstre er oppriktig bekymret over at narkotikaavhengige ikke har tilstrekkelig tilgang til helse- og sosialtjenester. VI mener narkotikaavhengige må få reelt rettsvern, god tilgang til helsehjelp og bli behandlet som pasienter, ikke kriminelle.
Narkotikaavhengighet er en sykdom, men i realiteten har ikke narkotikaavhengige samme tilgang til helse- og sosialtjenester som andre syke. Derfor er vi opptatt av at rusomsorgen tilbyr en trygg og stabil behandlingsbase som også fokuserer på årsakene til at den enkelte blir rusavhengig. Rusavhengige som har psykiske plager i tillegg til sin rusavhengighet, må sikres en optimal behandling. Det er derfor viktig å styrke det sosialfaglige og psykologiske innholdet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt styrke rusbehandlingskompetansen i spesialisthelsetjenesten for psykiatri.
Vi har for lengst ment at tiden er inne for å se på andre løsninger og tilnærminger til narkotika. Narkotikaavhengige må få hjelp og behandling, ikke straff. Venstre mener det er viktig å opprettholde et høyt straffenivå for bakmenn og organisert narkotikakriminalitet.
I 2002 gikk en samlet straffelovkommisjonen inn for en reduksjon i strafferammene og straffeutmålingen for narkotikaovertredelser. Sett i forhold til de andre nordiske landene er strafferammene i Norge høye i narkotikasaker. Venstre vil understreke at de strenge strafferammene for narkotikaforbrytelser ikke har vist seg å ha noen nevneverdig preventiv effekt. Venstre mener derfor tidspunktet er inne for en gjennomgang av straffenivået i narkotikasaker. Behandling av syke mennesker er et helseproblem, og det er meningsløst å bruke politi og straff.
Vi er rimelig sikker på at et av de viktigste suksesskriteriene er knyttet til hvor lenge en rusmisbruker må vente på behandling. Vi vil innføre en modell som sikrer at ruspasienter får behandling innen 24 timer etter avrusning. Vi mener det er meningsløst at det skal være lang, lang ventetid for et menneske som ønsker behandling. Her må det selvfølgelige prinsipp fra det somatiske helsevesen overføres til narkotikapolitikken: er du akutt syk får du umiddelbart hjelp. Dette fordrer at det opprettes tilstrekkelige behandlingsplasser for akuttavrusning og bygge ut det totale behandlingstilbudet.
Venstres nasjonale sosialpolitiske fane er hevet på nytt. Det er slik vi i Stavanger Venstre vil ha det. Det handler om frihet og fellesskap. Og om trygghet.
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>