Føringene til beslutning som fremgår av orienteringen, lyder slik:
"Hvis formålet med en aktivitet/investering har ligget utenfor avgiftsfellesskapets formål, og aktiviteten har vært finansier av avgiftsfellesskapet, skal kostprisen betraktes som et "lån" som må tilbakebetales til avgiftsfellesskapet med renter. Differansen mellom denne tilbakebetalingen og faktisk realisasjonsverdi tilhører (gevinsten) eller må dekkes av (tap) selskapets eiere."
Styret i Sørum Venstre uttalte at det ikke deler et slikt syn og ikke ønsker en slik føring. Det er som å uttale at dersom noen benytter andres penger til en uberettiget anskaffelse, – underslår pengene i realiteten — så skal de betale tilbake det underslåtte beløpet og renter av det i underslagsperioden, men ha rett til å beholde en eventuell gevinst. Dette er et syn styret ikke kan dele. Selskapene eller selskapenes eiere, dvs. kommunene, bør ikke kunne profittere på en ulovlig eller uberettiget bruk av avgiftsfellesskapets penger.
Det bør derfor tas forbehold om at denne føringen ikke på noen måte binder kommunestyret ved en senere beslutning knyttet til disponeringen av tilbakebetalingen.
Dette var så langt som styret uttalte seg i saken.
Et nærliggende motargument fra de som støtter administrasjonens føring, vil være at hvis avgiftsfellesskapet – dvs. deg og meg som vannbrukere – skal få fordelen av en eventuell gevinst, så må vi også bære risikoen for et tap. Det synet deler jeg ikke. Et tap vil i hvert fall politisk sett fremstå som en følge av at politikerne “ikke har fulgt med i timen”. Et slikt tap skal ikke belastes gjennom vannavgiftene.
Bjørn Brodwall